Tilbake på 60-tallet da jeg var for ung til å bry seg om veldig mye vi pleide å bruke lørdager på et sted vi kalte Mhango vannhullet. Det var en mil eller så av veien langs Kaziwiziwi elva og stien for å komme dit bare kutte rett gjennom bushen. Det meste av Afrika var frisk og ren da, en uskyldig Eden nesten, og et flott sted å være et barn.
Alle gledet seg til lørdager, og hva venner var rundt den gangen ble klemt inn i min fars Landrover sammen med oss barna og en piknik.
Andre biler tagget på bak som vi ledet opp i dalen forbi husene til folk vi visste eller ble kjent. Bilene måtte få igjen der veien kokt bort og på kort tid var vi kjører videre og ut i vannet før de voksne hadde organisert seg.
På Mhango er elva rant inn i en stor rolig, dypt basseng i bergarter. Det kom fra høyt oppe i fjellene og var rask og kaldt og utrolig rent. Det sølt ut av bassenget igjen over en leppe av rock og ledet på nedover dalen dit. - Jeg gjorde egentlig ikke bryr seg hvor, jeg ville bare svømme
jeg var 8 år gammel, var alt en eventyr.
Vi hoppet uendelige fra det overhengende stein i kaldt vann mens foreldrene laget mat og ropte til oss å være forsiktig. Vi jaget hverandre inn i skogen, klatret i trær, fanget frosker og viet oss til den seriøse av å være barn.
Men en dag gikk det galt. De gikk galt mer enn på bare én dag, men denne dagen jeg husker mer enn noen annen. Jeg svømte for nær at leppe som holdt vannet i bassenget, leppen over hvilke vannet strømmet når bassenget var full. Den glatte fjellveggen var mosegrodd der med noe å klamre seg til.
Jeg heiste meg opp på leppen like tre andre guttene hoppet sammen fra rock som ble kalt Rasks rock og bølge av vannet var nok til å tippe meg over kanten og på kort tid jeg ble båret nedstrøms i strømmen. Like ovenfor der elva angitt bassenget det delt, litt vann kommer inn i bassenget og andre vann som gikk rundt og ble med videre langs, og da jeg kom til det punktet ting hastigheten til.
Jeg ble kastet og kastet langs grunne elveløpet, bumped av bergarter og skrapte langs steinete bunn.
Det var ropene fra bak meg, ringer til meg, skrik og skrik og pålegg alt kommer mot meg med en gang, men de gjorde ikke mye mening. Elva fikk raskere og mer turbulent og jeg ble desorientert og mistet synet og lyden av alle bak meg.
Etter et halvt minutt som virket som en halv time ble jeg skylt inn i en annen pulje som var dyp og jeg sank under torrent kommer etter meg. Da jeg d