Vi har en policy om tenåringsgutter og min datter. En streng policy på ikke å berøre (med mindre et liv blir lagret), og med god grunn. Ikke at vi kan gjøre en hel masse for å håndheve det, men vi følger nøye med på vår datters liv. Som tidligere tenåring, og mor til tre sønner, jeg vet betydningen av en slik politikk. High school kids, jenter inkludert, bærer en bemerkelsesverdig likhet med hormoner med bena.
tenåringer nå kommunisere på Facebook eller via tekstmelding, for det meste.
High school haller må se ut som én stor labyrint av radiobiler, med barn spretter av hverandre fordi de er alle stirrer på sine mobiltelefoner og tekste hverandre som de bumble sammen til neste klasse. Når min generasjon trasket gjennom skolen, vi gikk, snakket (fantastisk konsept), og selv tygget tyggegummi samtidig. Hvis en fyr likt en jente og ønsket å spørre henne ut, kalte han eller bare gikk opp til henne og spurte i person. Jada, potensialet for alvorlig ydmykelse ruvet, men minst du visste om fyren kan henge sammen en setning ...
hvis han talte opp og nervene gjorde ham ikke napp, sikle, eller stamme.
Dagens dating praksis varierer i skremmende måter fra da jeg var tenåring. Datteren min fikk en melding fra en gutt på Facebook ikke altfor lenge siden. Uten så mye som en høflig hilsen, en "kiss my butt", eller noe, denne gutten fortalte min datter (i så mange ord) at han ønsket å "touch" henne. Nå, et bestemt område (r) av legemet ble ikke spesifisert, men jeg kan lese mellom linjene. Enda bedre, har han aldri selv snakket med henne, på skolen eller andre steder. Hvor frekk. Trykk på denne, du litt perv.
Bedre ennå, hvordan ønsker du en fot opp ...
Uansett.
Min fornærmet datteren, å være en smart jente, nektet hans anmodning. Men hun er ikke helt uskyldig i mangler etikette når det gjelder forhold. Et barn av tiden, brøt hun opp med en fyr ved tekstmelding. For å legge fornærmelse til skade, hun gjorde det på julaften. Et annet eksempel på hvordan våre tenårene forskjellig. De fleste av oss dumpet våre kjære via telefon eller ved personlig fremmøte. Vi tok ikke sutrer vei ut og sende et brev.
Vel, vi passerte en masse notater, men minst visste vi hvordan vi skal holde samtaler. Hvorvidt de var intelligente samtaler var oppe til debatt. Noen ting forandrer seg ikke, uavhengig av ny teknologi.
De fleste tenåringsgutter ønsker en ting, og de fleste tenåringsjenter står på sporene og ikke høre bråket toget fløyte. Det er