Det kan ikke være noen tvil om at kunstnere, deriblant fotografer, bærer et stort ansvar. Først av alt må en artist avgjøre og etablere en kunstnerisk visjon som virkelig representerer hennes eller hans kreative mål. For å oppnå dette, det er viktige valg som skal gjøres av fotografer, inkludert hva fagstoffet best reflekterer kunstnerens lidenskap, hva slags utstyr som er best egnet til å ta fatt på oppgaven, hva slags eksponeringsinnstillinger vil oppnå ønsket effekt og hvilken metode produserende utskrifter vil være mest behagelig.
Jeg tror å ha disse valg å gjøre er en stor grunn til at fotografering er så gøy. Egentlig synes jeg at det er alle disse høyt trykk kunstneriske øyeblikk av beslutningen, eller kanskje ubesluttsomhet, som går langt i å gjøre fotografering et så spennende eventyr. For meg gir fotografering også stor inspirasjon og løfter min ånd. Faktisk har jeg oppdaget at fotografering er faktisk terapi for sjelen. Det er hva jeg gjøre for å fornye min ånd og oppleve naturen på en måte som konsekvent oppdateres mitt personlige syn på livet.
Jeg ønsker ikke å høres sentimental her, men jeg ærlig tror at det er ingenting kan sammenlignes med den gode følelsen en fotograf kan få av kunstnerisk fange en visuell øyeblikk, enten digitalt eller på film. Og selv om jeg ikke er fornøyd med bildet, i det minste jeg lærer håndverket ved å gjøre det, når du deltar i en aktivitet som jeg grundig nyte. Hvis du tenker på det, er ingen kunstform en ensom venture, og alltid krever av kunstneren en vilje til å delta og bidra. Selvfølgelig er fotografering intet unntak.
Mens fotografen bidrar en unik visjon og stil, bidrar fotografens visning offentlige en fortolkende entusiasme, enten positiv eller negativ, til arbeid fotografens. Og mens enhver fotograf må være villig til å delta i et verdensomspennende fellesskap av kunstnere, er fotografens visning offentlige alltid mer enn villige til å delta i et fellesskap av mennesker med en lidenskapelig interesse for faget. Art ville ikke være kunst uten både skaperen og tolken opptrer sammen. Fotografen og hans eller hennes offentlige må etablere og opprettholde et symbiotisk forhold.
Og det må være fotografen som initierer denne foreningen. Hvis du ikke allerede har gjort det, hvordan ville du best kan gå om du gjør det? Bare du kan bestemme. Så i sammendrag, fotografer som uavhengige kunstnere må alltid huske på sitt ansvar for seg selv og andre. Husk at som en artist, er din unike visjon og stil utenfor be