Jeg snakket med min far svigermor forrige helg og vi diskuterte delstaten vårt land blant annet. Vår samtale hadde drevet bort fra de siste avfyringer av noen college trenere til økonomien og til slutt til hvordan skrudd opp på måten vi gjør forretninger har blitt. Spesielt vi snakket om mangel på ære i hele vår kultur.
pappa laget en uttalelse som jeg virkelig likte. Han fortalte meg å bare vente på at pendelen vil svinge tilbake og til slutt vil det være en egenskap å ha ære igjen. Jeg tok trøst i dette.
Tom, men i slutten av 70-tallet, er fortsatt aktiv i sin lokale SCORE kapittel. Han har vært i banksektoren hele sitt liv. Han er høyt respektert i sitt lokale næringslivet og regnes som en mann av ære. Han har ikke mistet sin medfølelse eller hans lidenskap for sine medmennesker. Han er et fantastisk eksempel på ære, ikke bare på arbeidsplassen, men også i hans private liv. Du vil ikke møte en mer omsorgsfull og gi mann og jeg ønsker å være akkurat som ham når jeg blir stor.
Så hva med denne æren ting? Akkurat hva er det? Hvor får du det? Hvis vi har mistet det kan vi finne det igjen? Jeg så ordet opp for å få en bedre forståelse av det. En av dens betydning er å forholde seg til hva som er rett og /eller en vanlig standard for oppførsel. En standard for oppførsel som kommer til hjernen er den gylne regel: Gjør mot andre, det du vil at de skal gjøre mot deg. Dette er så enkelt, klart og konsist, men likevel så veldig vanskelig å gjøre.
Hvorfor?
Hvorfor er det vanskelig å ha ære? Hvorfor er det slik at vi som et folk har lov til våre ledere til å bli æreløs? Ikke bare politikerne, men bedrifter og religiøse ledere så vel? Kan ikke si jeg egentlig vet hvorfor. De fleste av oss vokste opp til å ha ære. De fleste av oss har lært den gylne regelen av våre foreldre, våre lærere og våre religiøse ledere. Vi, som nasjon, er stolte av å være et land "under Gud", men vår kultur fremmer få for deg selv, ikke hva holdning uansett. Urett og vanære er herliggjort i vår media.
Regelmessig nå, der våre historier i den nasjonale nyheter om noen som stjal store mengder penger, hadde sex utenfor ekteskapet, løy om å ta narkotika, kunne jeg gå av og på. Vi er så nummen å forseelse som vi bare ikke synes å bry seg noe mer. Vi har mistet vår voldshandling.
Jeg har stor tro på at ære er viktig i vårt daglige liv. Ikke bare våre egne seg, men i vår virksomhet og offentlige liv også. Jeg tror vi må finne vår nasjonale samvittighet igjen