The Internet begynte på slutten av 1960-tallet som et eksperiment i utformingen av robuste datanettverk. Målet var å bygge et nettverk av datamaskiner som kunne tåle tap av flere maskiner uten å ødelegge mulighetene for de gjenværende til å kommunisere. Finansieringen kom fra US Department of Defense, som hadde en egeninteresse i å bygge informasjonsnettverk som kunne tåle atomangrep.
Den resulterende nettverket var en fantastisk teknisk suksess, men var begrenset i størrelse og omfang.
For det meste, kan bare forsvar entreprenører og akademiske institusjoner få tilgang til det som da var kjent som ARPANET (Advanced Research Projects Agency nettverk av Department of Defense).
Med bruk av høyhastighets modemer for digital kommunikasjon over vanlige telefonlinjer, begynte noen enkeltpersoner og organisasjoner som ikke er direkte knyttet til de viktigste digitale rørledninger tilkobling og utnytter nettets avanserte og global kommunikasjon. Likevel, det var ikke før de siste årene (rundt 1993, faktisk) at internett virkelig tok av.
Flere viktige hendelser førte til meteorlignende økning i populariteten til Internett. Først i begynnelsen av 1990, bedrifter og enkeltpersoner ivrige til å dra nytte av den enkle og kraften i globale digital kommunikasjon til slutt presset de største datanettverk på det meste amerikanske regjeringen finansiert Internett for å åpne sine systemer for nesten ubegrenset trafikk. (Husk, ble nettverket ikke laget for å ruteinformasjon basert på innhold - noe som betyr at kommersielle budskap gikk gjennom universitetets datamaskiner som på den tiden forbød slik aktivitet).
Tro mot sine akademiske tradisjoner for fri utveksling og deling, mange av de opprinnelige Internett medlemmene fortsatte å gjøre betydelige deler av sine elektroniske samlinger av dokumenter og programvare tilgjengelig for nykommere - gratis for å ta! Global kommunikasjon, et vell av fri programvare og informasjon: Hvem kan motstå
Vel, ærlig, Internett var en tøff rad for å hakke tilbake da. Får koblet til og bruke de ulike dataverktøy, hvis de var selv tilgjengelig for sine datamaskiner, presenterte en uoverstigelig teknologi barriere for folk flest.
Og mest tilgjengelige informasjonen var vanlig vanilje ASCII om akademiske fag, ikke pent pakket mat som tiltrekker seg brukere til nettjenester som America Online, Prodigy, eller CompuServe. Internett var litt for distré, og utenfor regjeringen og akademia, få mennesker hadde ku