ime er lenge gått. Det er på tide å dra hjem. Som vi gå tilbake langs stien, vi ler i relieff, og i undring. Vi fikk ikke engang ett bilde av den gruppen av gorillaer, men vi vil ikke være behov for dem likevel. Minnet om det øyeblikket, av disse sakte tikker minutter brukt i selskap med gorillaer er brent inn i våre sinn, aldri å bli glemt, for å bli tatt ut til tider, og grublet over, og smilt til. Det var, for oss alle, et avgjørende øyeblikk av våre liv i dybden av den afrikanske jungelen under strålene fra den afrikanske solen. Vi tok en stund å takke Gud og lo hele veien hjem.
