I det vi kan kalle den Stogie Diaspora, noen av Cubas beste ansett, lengste etablerte sigar-making familier flyktet fra landet i løpet av noen av de flere bølger av utvandring som har avbrutt Castros regime. Nicaragua, Den dominikanske republikk, og Honduras har absorbert et spesielt høyt antall av disse gang-cubanske kraftstasjoner. Disse innvandrerne har blomstret i sine nye hjem, til et punkt der sigarer fra disse landene rutinemessig toppe internasjonale rangeringer.
Selv om en cubansk sigar er fortsatt en topp minne for mange dedikerte sigar røykere har kompetansen til disse Castro-gå utenom utlendinger tillatt disse landenes sigar næringer for å tiltrekke seg noen av prestisjen som en gang knyttet kun til øya deres nabo. For eksempel er Nicaragua betydning som en kilde til sigarer så etablert at det sigar industrien har klart å overleve ikke bare Sandinista-epoken beslutning om å snu landets tobakk beskjære til sigarett tobakk (som ble heldigvis reversert i begynnelsen av 1990), men, enda viktigere, helt katastrofale orkanen Mitch, som forlot tretti prosent av landets infrastruktur standing.
Adding fornærmelse, kanskje, til skade, mange av de samme landene har dratt nytte av hjelp fra Castros Cuba gjennom årene. I Honduras, for eksempel, de to landenes historie for samarbeid tillot Hondurans å lære tobakk dyrking fra ekspertene (noen av dem bestemte seg da for å bli værende i landet permanent!). Anmeldelser