En av dem hadde en fisk på linjen også. Det viste seg at en skole av Pompano kjørte nedover kysten og hadde snublet inn på våre agn! Etter settling ned og helle meg en kopp kaffe, agnet jeg opp igjen og kastet mine kroker ut i vannet. Jeg ventet spent på en annen dust på mine stenger. En time senere var jeg fremdeles venter. Vi hadde ikke sett noen videre handling fra de andre fiskerne, og vi var alle begynner å bli utålmodig etter et bitt. Vi cauht mer fisk senere den morgenen, men den gale angrep på alle våre agn ikke skje igjen. Det var en minneverdig ferie.
Vi forlot stranden den morgenen med en kjøligere full av fisk og mange minner fra en spesiell fjerde av juli i solen.