Obligasjoner er finansielle instrumenter som er solgt for et bestemt formål med en forventning om at de som kjøper obligasjonene vil bli tilbakebetalt (med renter) når det formålet er oppnådd. Ofte disse obligasjonene er tilbudt for å samle inn penger til å kjøpe et selskap, bryte den opp, og deretter selge bitene. Det er forventet (håpet) at verdien av brikkene selges vil langt overstige anskaffelseskost, og dermed forlate rikelig med midler tilgjengelig til å tilbakebetale investorer.
Junk bonds blir kalt det fordi, i motsetning til vanlige obligasjoner, som er støttet av noen form for eiendeler, disse obligasjonene har ingenting bak dem, bortsett fra troen på at den foreslåtte transaksjonen vil skje, og vil resultere i et overskudd. Hvis avtalen faller gjennom, kan innehaverne av disse obligasjonene få noen del av sine investeringer tilbake, men de vil ikke gjøre det store overskuddet de hadde seg.
Kanskje den mest livskraftige talsmann for junk bond virksomheten var Michael Milken. Han ble dømt for svindel for flere år siden, men det er en annen sak.
Han hadde stor dyktighet i å estimere verdien av eiendeler eid av et selskap. Hvis markedsverdien (pris per aksje ganger antall utestående aksjer) var mindre enn verdien av eiendelene, vil han samle investorer å gi midler til en overtakelse. Han gjorde en god del penger, både for seg selv og for hans medarbeidere, i å gjøre det. Som et eksempel på hvor lønnsomt det kan være, han en gang hyret en ung megler fra en investeringsbank. Megleren på den tiden hadde en årslønn på $ 42 000, med forventning om en årlig bonus på omtrent halvparten, så litt bedre enn $ 60.000 for et år.
Etter å ha jobbet for Milken i seks måneder, Milken selv kom inn i den unge mannens kontor, og ga ham en konvolutt med en sjekk for en seks måneders bonus. Det var for tre millioner dollar.
En annen investor som har vært kjent for å bruke junk bonds er Kirk Kerkorian. Han en gang satt sammen et team av investorer for å gi støtte til en fiendtlig overtakelse av Chrysler Corporation. Deres bud ble forpurret av Chrysler styre, men han hadde en stor plan. År tidligere, Chrysler hadde noen store problemer med sin fagforening.
Det koster dem mye penger og styret besluttet at de ikke ville la det skje igjen. De hamstret kontanter så hvis en arbeidskonflikt oppsto, ville de ha nok midler til å ri den ut. De hadde flere milliarder dollar i kontanter tilgjengelig. Kerkorian idé var å låne, gjennom junk bonds, midler til å