Det er en rådende oppfatning i mange at de egentlig ikke vet hva de gjør i livet, og de har en frykt for at noen skal komme opp til dem og kalle dem på teppet for sin mangfoldige ganger. Det kan høres ut som noe jeg har gjort opp, men vitenskapen synes å indikere vi er alle litt usikre på om de riktige skritt å ta. Vi satt på et bra show av å vite hva vi gjør, men inne vi frykter vi kommer til å rote det up.we har venner og familie som kan være mer enn villig til å peke ut våre mangler og kan utilsiktet kaste oss av banen for å utvikle en virkelig god idé.
Det er derfor jeg få stor oppmuntring i å se menn og kvinner tar skritt mot å utvikle en forretningsidé. De gjør det med den forståelse de kan mislykkes. De gjør så vet de kanskje ikke har full støtte fra sin familie, venner eller kolleger. De gjør det med utrolig frykt og beven. Ærlig talt, å ta skritt fremover i en penger å gjøre ideen viser utrolig styrke. Det er mye lettere å bare bo på et sted hvor du er trygg fra latterliggjøring og potensielle forlegenhet. Noen ganger vippepunkt for mange vil være gründere er ikke behovet for selvtilliten, men behovet for selvrespekt.
De får til det stedet hvor de begynner å forstå at hvis de ikke tar en porsjon tro de vil alltid lure på hva de kunne ha gjort, men gjorde det ikke. Når god idé dunker bort i deres sinn lenge nok de kan føle en kraftig trang til å slippe ideen med dyp forståelse for at de kan prise seg en suksess for rett og slett å gi sin idé en plattform. Du skjønner, selvfølelse og selvrespekt er ikke det samme. Man prøver å få deg til å føle deg bra uansett hva, og den andre vil at du skal bevise noe av deg selv på en måte som gjør deg stolt av hva du var i stand til å utrette.
Det handler ikke om alle får et bånd i en konkurranse, det er utfordrende selv og finne du virkelig har det i deg å stige til anledningen. Selvrespekt innebærer en intern tillit til deg selv. Det kan være knyttet ti