Internet Protocol (IP) adresse er en logisk adresse gis til hver nettverksenhet koblet i et datanettverk for ruting info. Dens grunnleggende formål er å identifisere hver node forbundet i nettverket.
begynne med TCP /IP designere utformet IP-adresse (IPv4) som 32 bits nummer som er lagret i binær form, men for human lesbarhet disse tallene er representert punktumdesimalformat for eksempel 210.23.45.89. IP-adresse har to deler Network ID og Host ID. Den første delen forteller om nettverk der Host er tilkoblet og den andre delen identifisere Host i det aktuelle nettverket.
Nettverks-ID er også kjent som den nettverksprefiks som det er første del av IP-adressen. Alle enheter som er koblet i et bestemt nettverk har samme nettverket prefiks men annen vert ID.
Å gi fleksibilitet designere valgt å dele IP-adresser i tre adresse klasser klasse A, klasse B og klasse C. Dette er også kjent som classful adressering. Hver klasse er forskjellig i form av bits som brukes for nettverk og vert IDer.
Klasse A- Leading Bit 0, Network biter 8, biter Host 24
Klasse B- Ledende Bits 10, Network Bits 16 bits Host 16
Klasse C- Ledende Bits 110, biter Network 24, vert bits 8
Totalt antall nettverk i bestemt klasse er 2n der n er ingen biter for nettverks ID.
Totalt antall verter er 2n-2, hvor n er ingen av biter i verts id. To adresser alle 0 verts biter og alle 1 verts bits brukes for nettverks- og kringkastingsadresser hhv.
classful adressering gir ikke effektiv allokering av adresser. Klasse B kan ha 65.
534 verter mens klasse C kan bare ha 254 verter. Enhver organisasjon har behov for noen hundre vertene ble tildelt klasse B adresser som resulterte i uttømming av B-adresser.
I CIDR (Classless Inter Domain Routing) som er basert på VLSM (Variable Length Subnet Maske) vi kan bruke vilkårlig lengde nettverk prefiks.
Anmeldelser