(Lokalbefolkningen kaller det, The Ditch.) Coromandel er på Coromandel-halvøya på østsiden av øya hvor Stillehavet runder opp på New Zealand, og skiller den fra California. (Lokalbefolkningen kaller det The Pacific Ocean.) Uansett, å komme tilbake til Raglan. . . turen var det en fantastisk blanding av noensinne-svingete landeveier klatring til fjelloverganger og daler fulle av sau og storfe beite på det grønneste gresset jeg noensinne har sett.
Det er tidlig på våren her, (selv om kalenderen sier det er fortsatt vinter) og beitene er fylt med nyfødte lam, hvorav den ene er laget for en mest delikate middag med levende lys på Mermaid Lodge.
Bli Mermaid var virkelig surrealistisk opplevelse. New Zealand landskapet er så fantastisk at uansett hvor vi går vi en tendens til å stoppe noen få kilometer bare for å beundre utsikten. Men jeg tror det beste om turen over fra østkysten til Raglan var Yassi.
Hun har lest en bok om flora og fauna i New Zealand, og det er ikke uvanlig å høre henne plutselig skrike noe sånt som: "Å se Sweetie, en Ring-hals Pheasant!" Hun har også vært snakket mitt øre off om edderkopper, møll med ingen munn, og paring vaner av Magpies. Visste du at inntil maorier kom hit (før jeg ble født) var det bare to arter av pattedyr i New Zealand, og begge var flaggermus. Det gjør slags følelse hvis du tenker på det. Tross alt, hvis du ikke har vinger eller en kano, hvordan ellers vil du få her? Selvfølgelig Maori kom ikke alene.
De brakte sammen noen rotter som de ville fete opp og spise, og det kan ha vært noen blindpassasjerene arter som, sammen med rottene, rømte og startet sin egen fornøyelsesparker. Rottene, sies det, nesten desimert den innfødte fugl befolkningen i Nord-Island som tilsynelatende ikke vet hva en predator var. Maori, på den annen side, bare gjort krig mot fisk (inntil Pakeha kom), og vi har ikke gått tom for fisk ennå. Morgenen etter vår storm kastet natt på Mer