Jeg har alltid følt at selv om min datter har snakket med meg litt for mange ganger og bare sett meg to ganger i sitt liv, jeg fortsatt føler at kjærligheten innebygd fra far til datter er dypt nok til å reparere alle situasjoner så lenge en skikkelig åpen kommunikasjon er søkt. Jeg har alltid ønsket å en ha konstant forhold med min sytten år gamle datter, på den tiden jeg skrev dette notat til meg selv, men det har ikke skjedd. Jeg er i sørvest og hun er ute vest så derfor ser henne regelmessig har vært vanskelig.
Pluss, jeg har ikke snakket med henne i 11 år som etter ønske eller skal jeg si ordre fra sin mor. En dag ut av det blå, etter en klar visjon om et vakkert forhold med datteren min, pluss engstelig følelse av at det haster å etablere et forhold med henne i så mange år, begravde jeg alle mine personlige problemer, og fiendskap fra fortiden og kalte moren og ba om unnskyldning for alt jeg noensinne hadde gjort at hun følte jeg var galt, selv ting jeg visste var ikke engang min skyld, bare for å prøve å få henne til å ha en forandring i hjertet å tillate meg å snakke med datteren min, siden hun er grunnen til at jeg har ikke vært i stand til å kommunisere med henne for så mange lange år.
Jeg hadde en mulighet til å la henne vite vanskelighetene med hvordan uriktig fremstilling av barnebidrag hadde påvirket livet mitt, og at jeg kunne ikke engang få ansatt innen min utdanning på grunn av dårlig kreditt på grunn av barnebidrag rapportering feil, og at eneste grunnen til at jeg ikke kunne være konsekvent med mine støtte betalinger var på grunn av det faktum av å være under ansatt og knapt i stand til å gjøre det til tider, samtidig som de har til å arbeide arbeidskraft jobber for pennies i forhold til min utdanning, og ikke minst alltid ekstra lange dager , enn si å støtte og ta vare på familien min av en kone, sju gutter og to jenter, av samme kvinne, og i samme hjem med meg.
Hun sa "hun aldri ment å føre meg noen motgang eller skade meg på noen måte", som jeg ikke tror, uten personlig motgang følelser knyttet. Hun sa også at hun har alltid ønsket meg å ha et forhold til min datter, men hun trengte meg å være konsekvent, ifølge hennes premisser, at jeg ikke kunne etterkomme. Etter innser jeg ville ikke spille dukketeater hun skjønte det var best for meg å bli holdt unna. Hun sier "hun var å beskytte henne", selv om min datter ville spørre om meg regelmessig.
Alt jeg kunne tenke og si var "WOW"! Jeg har møtt mange typer mennesker i livet mitt,