Det var ment uskyldig nok. Det var ment som en julehandelen tur til den berømte leketøysbutikk som barna overalt bare elsker. Det endte i katastrofe. Vi har alltid julebutikk i oktober. November og desember fylle butikkene til kapasitet med shoppere, noen av dem er bare uhøflig, hvorav de fleste er exhasted, og en god prosentandel av dem er ganske sur. Vi vet allerede at det å ta vår autistiske sønn handle kommer til å bli utfordrende, slik at vi unngår situasjoner som oppstår i julehandelen måneder som det var pest og gå tidlig og skjule gaver til jul.
Med autisme en unse av forebyggende er den eneste kuren er det.
Det var en lykkelig nok begynnelsen. Babyen min var veldig spent og veldig pratsom. Han ønsket å se alt, og han ønsket å røre alt. Han har ingen oppfatning av å tjene til livets opphold. Han vet du har å gi penger til de tingene du får, men forstår ikke i det minste at penger kan være en sjelden vare. Derfor gjør han ikke handle i moderering eller forstå hvorfor han ikke kan få alt han ønsker. Dette selvfølgelig resulterte i de vanlige kommentarene fra meg rett fra begynnelsen. "Nei." "Sett den tilbake.
" "Ikke akkurat nå." og "Julen er rett rundt hjørnet, Santa vil gi deg en masse leker."
Dette konstant dialog med ham trekker ofte oppmerksomhet fra nærliggende shoppere, som ikke kan tro hvor bortskjemte sønnen min lyder til dem . Gutten min, som mange barn med autisme, ser ut akkurat som alle andre barn og tilskuere ikke forstår at det er en forskjell. Hans språkkunnskaper er dårlige, og dette kan forråde sin hemmelig, bortsett fra at de tingene han ønsker å si i en leketøysbutikk er godt slitte og praktiseres.
Han er veldig god med: "Dette er kult" "Kan jeg ha" "Vi trenger å kjøpe" og "Please mamma!" Det er hans favoritt. "Vær så snill mamma, vær så snill, Oh, kan mamma, please, please, please." Han synger det som et kor og ofte har gjentatt det mange ganger før jeg får en sjanse til å fortelle ham NO.
jeg alltid ta ham til Thomas display, i denne butikken. Det er satt opp der han kan berøre og drive dem. De er hans favoritt, og han graviterer rett til dem som en magnet. Så jeg kan like godt få det overstått, og ta ham der.
Jeg vet allerede hva oppstyret vil være som om jeg ikke klarer å overholde. Jeg går rundt og se på de små togene mens han spiller, og til slutt han reiser seg fra bordet og begynner å se til. Jeg aldri komme ut av den butikken uten å kjøpe minst ett tog. Fortuanaly han har god hukommelse,