Heldigvis var jeg ikke rundt for samtalen mellom de to av dem. Jeg vet fra spenningen mellom dem at det ikke ble glattet over med frokostblanding.
Min søster hadde planer om å flytte inn med min far uansett, og jeg tror hun falt tilbake på det faktum mentalt. Jeg vet at hun gjorde verbalt.
Det var en fredag ettermiddag, og min kompis, Jerry Hedrick (ellers kjent som Doodle) var over på huset mitt. Vi var i bakgården, og gjør vårt beste Starsky og Hutch imitasjoner som vi så ofte gjorde da. Det var alle slags morsom, som Doodle var alltid Starsky, og jeg var alltid Hutch. Det gjorde ikke saken til oss at Starsky hadde svart hår, og Doodle hadde blonde.
På tross av min slående jet svart manke, forklarte Doodle at han kjørte bedre så han måtte være Starsky. Det var fornuftig for meg, som jeg foretrukket blonde ledet Hutch likevel, fordi han kjempet bedre. Uansett at Cobra Hot Rod var innbilt og enhver form for sjåføren ville gjøre ...
"Rodney! Fortell Doodle han trenger for å kjøre på hjemmebane nå! Jeg trenger deg til å komme inn!", Jamret min mor fra toppen av vår tilbake veranda.
Hvorfor ble det, da du var veldig liten, foreldre vil alltid be deg om å fortelle vennene dine ting, selv om de var der for å fortelle? Jeg har alltid lurt på det.
Da jeg gikk inn bakdøren, var min mor ved vasken å ta oppvasken, og dans. Dancing? Moren min var dans? Hva i navnet på alt som var hellig som foregikk? Avbryte henne øyeblikk av lykke, spurte jeg: "Hvorfor gjorde Doodle må gå hjem? Vi skulle akkurat til å fange skurkene, mamma."
"Vel, du har en annen venn som kommer over i kveld, mamma sassed tilbake på meg med et fårete glis over hele ansiktet hennes.
Pat kommer over i kveld for å møte deg og Tonya .... og han er å bringe sin sønn, Todd. Han er din alder, vet du. "
Jeg vet ikke hvorfor virkeligheten i det hele tatt ikke traff meg før da, men det gjorde. Jeg husker at jeg følte to følelser kurset gjennom meg samtidig. Jeg følte behov for å beskytte min mor, og jeg kunne ikke vente med å møte min nye venn. D