Barn krever sensitive, responsive omsorg for å utvikle seg i sunne måter. Sensitive omsorgspersoner er følelsesmessig tilgjengelig for barn. De er lydhøre for barnas signaler når for eksempel barn ønsker å samhandle med voksne eller er sulten, ensom, trist eller sliten. De hjelper barna til å uttrykke sine tanker og følelser og berolige barn når barna er stresset.
Sensitive voksne ikke kreve mer fra barn enn barn er i stand til å gi. Hva foreldre og andre omsorgs forvente fra barn passer med barnas nivå av sosiale, emosjonelle, seksuelle og fysiske utvikling.
Forskning har vist at barn kan utvikle godt i et bredt spekter av samfunnsøkonomiske og etniske innstillinger. Det er en myte at fattigdom betyr omsorgssvikt automatisk.
Kvaliteten på omsorg er relatert til familiens inntekt. Folk som ikke har mye penger kan og vil gi responsive omsorg som fremmer barns optimal utvikling. Den mentale helse og oppmerksomhet av foreldrene er de viktigste faktorene i sunn barns utvikling.
Spedbarn er avhengig av voksne for å overleve. Over tid lærer de å gå, snakke, mate og kle seg.
Sensitive voksne gir støtte for barnas alderstilpassede aktiviteter og er effektive lærere. De strukturere oppgaver slik at barn kan lære hvordan du gjør dem. De er respekt for å utvikle barnets autonomi og la barn utforske og forsøke oppgaver uten voksen innblanding, men også med voksen milde tilsyn og veiledning.
Sensitive, responsive omsorgspersoner satt fast, konsistente rammer slik at barn kan lære å oppføre seg riktig. De presenterer barn med nye oppgaver som utfordrer barn, men at barn kan oppnå. Tillit mellom barn og omsorgspersoner er grunnlaget for sunn utvikling.
Voksne og ungdommer har makt over barn. Ikke bare er voksne større og sterkere, de vet mer og deres kognitive ferdigheter er mer utviklet enn hos barn. I tillegg, sosiale skikker og tradisjoner skjenke autoritet på voksne og eldre barn. Barn forstår intuitivt at de er mindre og svakere, og er underlagt autoriteten til andre.
Når voksne er sensitive omsorgspersoner, er behagelige kontakt mellom voksne og barn i form av berøring, klemming og kyssing gjensidig glede, men blir ikke seksuelt.
Som barn utvikler, danner de vedlegg med personer som er generasjonslikemenn og samtidig opprettholde familiebånd. Som barn gruppe opp, nesten alle til slutt danne intime relasjoner som til slutt blir seksuelt innenfor kontekster begått relasjoner.