Generell vurdering: 0.5 /5 Stars
Tilbake i 1989, T & E Soft (det er en grunn til at du aldri har hørt om dem før, også, helst en videospillutvikler har "Soft" eller "programvare" i tittelen, betyr det at de brukes til å programmere gamle PC-spill er er definitivt ikke kvalifisert til å gjøre Nintendo Entertainment System patroner ennå publisere sine vemmelige spill uansett) produsert en marerittaktig visjon om forferdelig gaming terror kalt Hydlide. Spillet spiller like dårlig som den forrige setning forsøk på å beskrive det.
Gameplay
Hydlide er, teknisk sett, en overhead eventyrspill med rollespillelementer, ligner på tidligere (men vesentlig , dypt, overveldende superior) Legend of Zelda eller senere titler som StarTropics og Crystalis. Historien om Hydlide er grunnleggende selv for grunnleggende plott: Du må redde en kidnappet prinsesse, selvfølgelig. Du kan bare må drepe en drage til å gjøre det. Ja, dette er et vagt middelaldersk fantasy søken.
Kontrollere helten, du må komme deg gjennom hele riket som består av en fem-by-five rutenett, hver grid plass opptar et enkelt skjermbilde.
Du begynner i nedre høyre hjørne, men rutenettet brytes; hvis du når en kant, du bare reise til kanten av den andre retningen. Ja, det er potensielt forvirrende og confounding
Du må bekjempe tusenvis av fiender sammen reisen din, men selv dette grunnleggende funksjon er urovekkende brutt. I stedet for å bruke et våpen, for eksempel en synlig sverd som i alle andre god top-down advenure spillet, du faktisk nødt til å holde nede en knapp og støte på fiender, gjerne bakfra. Dette er det mest latterlige, fattige, ikke gjennomtenkt, dysfunksjonelle ideen noensinne.
Det faktum at dette spillet ble lansert for tre år etter Legend of Zelda (ja, de japanske utgivelsesdatoer var mye mer lik, men det er ikke en gyldig unnskyldning, ikke i det hele tatt), men ikke klarte å forstå selv de grunnleggende konseptet for å angripe (det er ingenting galt med å kopiere et spill når det setter en standard som er fulgt sjangeren dekkende og unngå den vil automatisk ødelegge spillopplevelsen) er forbløffende.
Du kan bli fristet til å ta synd på de stakkars utviklere som har gjort et oppriktig forsøk på å lage et spill, som utøste sitt hjerte, som satt i lange timer koding på keyboards sent på kvelden, men ikke ta synd på dem: De gjorde en forferdelig jobb, og skal ikke på noen måte bli gitt en trøst for det når de kunne lett ha forutsett probleme