Funksjoner i C ++

stander. Det er faktisk to funksjoner i koden ovenfor: en med navn, myFn og den andre med navn, hoved. Vi skal si mer om den viktigste funksjonen senere i serien. I denne delen av opplæringen skal vi bare si et par ting om det. Vår funksjon av interesse, begynner med det reserverte ordet, ugyldig. Navnet på funksjonen er myFn. Dette etterfølges av parenteser. Da har du blokken. I blokken, har du erklæringen og tildeling av de to heltall. Den tredje setningen i blokken summerer de to tallene. Den fjerde uttalelse rutene summen. De siste uttalelse skjermer (trykk) på torget.

Ringe en funksjon når henrettelsen av en C ++ program starter, blir alle utsagnene i hovedfunksjonsblokken kjøres først. I det ovennevnte tilfelle, er det to uttalelser i blokken til hovedfunksjonen. Jeg vil snakke om den andre setningen, "return 0;" senere i en annen del av serien. Utførelse av uttalelser i noen blokk begynner fra topp til bunn. I gjennomføringen av uttalelsene i blokken til hovedfunksjonen, utsagnet "myFn ()" vil bli henrettet. Denne uttalelsen kaller funksjonen, myFn, som er kodet utenfor blokken til hovedfunksjonen.

Med andre ord denne uttalelsen fører til at uttalelser i funksjon, myFn, for å bli henrettet. Du kaller en funksjon ved bare å skrive inn navnet på funksjonen, etterfulgt av parenteser, i en uttalelse. Parentes kan ha det som kalles argumenter - se nedenfor. I koden ovenfor, hvis funksjon er myFn aldri kalt, vil det ikke bli henrettet. myFn er et eksempel på en brukerdefinert funksjon. Funksjonen du brukeren definere skal kodes utenfor blokken til hovedfunksjonen. Uttrykket som kaller en funksjon kalles kalle funksjonen. Funksjonen (definisjon) kalt, kalles kalles funksjon.

Avkastningen verdi og avkastning type A-funksjonen kan returnere en verdi eller pekeren (adresse). Presist, kan en funksjon returnere innholdet av et objekt eller en peker til et objekt. Hvis en funksjon returnerer en verdi eller pekeren, ringer uttrykk f.eks myFn (), kan være tilordnet en identifikator. Du kan deretter gjøre hva du vil gjøre med identifikatoren.

Vurdere følgende kode: # include bruker namespace std; int myFn () {int num1 = 2; int num2 = 3; int sum = num1 + num2; int kvadrat = sum * sum; returnere kvadrat; } Int main () {int resultat = myFn (); domstol returnere 0; } I myFn funksjonsdefinisjonen denne gangen, i stedet for å ha den domstol objektet har vi avkastningen uttalelse som er: retur kvadrat; En retur uttalelse begynner med det reserverte ordet, retur, etterfulg