Formannen av juryen sto og stillhet falt i rettssalen. Han gikk gjennom formaliteter deretter besvare Dommere siste spørsmålet han sa "Vi finner tiltalte skyldig på alle tiltalepunkter. Tiltalte som hadde stått på tiltalebenken ser rett frem nå holdt hodet i er hendene. «Hvorfor meg, hvorfor nå? Advokaten sa at de ikke kunne finne meg skyldig det ikke var nok bevis. Tenkte han ser opp med tårer i øynene mot hans familie som hadde støttet ham gjennom akkurat tidsnok til å se kjæresten storm ut av banen med tårer strømmende nedover ansiktet hennes.
Tenk om du var den tiltalte eller kjæresten hva ville du føler? La ned av systemet? Jeg gjorde jeg, var at kjæresten. Tiltalte i den virkelige saken fikk en to års fengsel for forbrytelser han ikke har begått, og ble fortalt at han ville tjene en. Hans Barrister fortalte ham at han ikke kunne påklage vedtaket. Nå er han hjemme, og vi begynner å få livet tilbake på rett spor.
I tilfelle var det mye motstridende bevis og hver par uker påtalemyndigheten ville endre en dato eller en plassering av en hendelse.
De sa selv at han hadde vært i kontakt med en av de tiltalte i løpet av årene, men han hadde ikke sett henne siden hun var en pjokk. Juryen tok ingen notis av den forsvars bevis og vitnesbyrd og dommeren tok ingen notis av prøvetid offiserer rapportere.
Etter at han ble dømt han ble tatt ned til de som holder cellene til å avvente transport til det lokale fengselet. Vi ble fortalt at vi kunne gå ned og se ham. Da vi kom dit ble vi fortalt at han allerede hadde gått, og vi ville ha til å ta kontakt med fengselet å gjøre et besøk avtale.
Vi ringte opp, men ble fortalt at vi ikke ville få lov til å se ham den dagen og måtte komme neste dag. Heldigvis dette fengselet var bare 20 minutter unna oss.
Mens han var på dette fengselet vi kunne besøke ham en gang i uken og noen uker det var den eneste sjansen han fikk forlate sin celle. Til tider fangene ble låst i sine celler for et hull uke, selv om de skulle få mosjon.
En kort tid inn i sin dom ble han flyttet til et fengsel lenger unna.
Vi ble ikke kontaktet av fengslene og han ikke fikk en sjanse til å kontakte oss straks, så vi visste ikke for en dag eller så, og vi hadde et besøk booket. Vi fikk bare til å besøke ham en gang i fjorten dager med ett ekstra besøk i måneden hvis vi var heldige. Men dette fengselet var lavere sikkerhetsnivå fengsel, og han var i stand til å bevege seg rundt vingen fritt han selv har sin