Nordeuropeiske hedninger hadde en kontroll over naturen. Åndene adlød mann. Med spredningen av kristendommen troen på at mannen hadde kontroll over naturen ble dannet. Denne troen ble tatt fra Genesis og når Adam første heter dyrene. Dette var ikke bare en handling av navngiving; det var en handling av dominans. Mannen ble hevde sin kontroll over naturen. Gud opprinnelig skapte Adam av, og i naturen, men han hevdet sin adskillelse fra naturen med denne handling av dominans. Man ble mester i naturen.
Mennesker var unik blant dyr fordi de ble skapt i Guds bilde, og Gud skapte mennesket til å være transcendent over naturen. Dette har gått på i alle områder av sosiokulturell politisk ideologi som dualismen mennesket evig atskilt fra naturen. Denne dualismen gjør mennesket til å legitimt utnytte naturen til eget behov. Til de første kristne naturen ble sett på som en symbolsk system som Gud instruerer mennesket. Naturen var kunstnerisk snarere enn vitenskapelig. Alle forsøk på å forstå det var basert på metafor heller da vitenskapen.
Det var en metafor i alle naturlige ting som man kan lære av at Gud har spesielt designet for å lede mennesket til transcendens. I tidlig østlige verden var det en kunst til verden og religion var en måte å forstå det. Det gjorde ikke prøve og forstå naturen, prøvde det å forstå mennesket gjennom naturen. Naturen var i denne forstand aktet og respektert. Dette var tankesystem som ble vitenskap tidlig i Midtøsten, Latin, romerske og greske Jeudeo-kristne samfunn. For dem var mannen atskilt fra naturen, men naturen var viktig å mans åndelighet.
Det var ikke et europeisk system av tro og ikke gi videre til den europeiske kristne samfunn. Darwin prøvde å sette oss tilbake i naturen med evolusjonsteorien, som plasserer mennesket som et dyr. Noe kom ut i kristendommen fra Nord-Europa som nå har spredt seg til dominans over de fleste former for kristendom. Mans kontroll over n