Den naturlige konsekvens av stadig økende gap mellom samlet etterspørsel (behov) og Supply (Produksjon av husholdningenes) er onde sirkelen av fattigdom. Som et resultat av alt dette området i dag er i grep av akutt fattigdom. Flertallet av befolkningen i distriktet lever under fattigdomsgrensen, og er miles unna livskvalitet. Tradisjonell livsstil kombinert med kultur av taushet har lagt til sorg for folket. Som nivået av bevissthet er svært lav, fordelene av offentlige velferdsordninger og offentlige politikk er ikke i stand til å sildre ned fordelene av lavt lag i distriktet.
Dette handler om historien til fattigdom i dette distriktet. I navnet til fattigdom og fattige få mellomledd og entreprenører har blitt selve kilden til snylte av statlige midler og goder.
Dermed i en mutter shell vi kan konkludere med at, i utviklingens navn, skogen Økonomien i distriktet fikk en alvorlig støt. Regjeringen hasn '; t komme opp med noe annet alternativ plan for bærekraftig levebrød for folk i distriktet.
Dermed befolkningen som var avhengige av skogen måtte betale en svært høy pris for denne modellen av utvikling og industrialisering Ingenting konkret er gjort av offentlige funksjonærer og regjeringen til dato for å rette opp de klager "av de berørte menneskene. De innhugg av markedskreftene som følge av globaliseringen og liberaliseringen har ytterligere forvrengt det kulturelle stoffet av distriktet og den kulturelle identiteten til de stamme og andre etniske grupper er under krisen.
Den homogen kultur utsvevende av globaliseringen og liberaliseringen som rir på vingene av massemedia har overskygget den århundre gamle lokale kulturen. Historien om India er den samme som i dette tilfellet. Dermed globalisering og liberalisering har angrepet livet til folk på ulike fronter, og har forårsaket irreversible skader.
Det var et paradigmeskifte i den økonomiske mønster av distriktet i løpet av de siste to tiår som. Med onslaught av globalisering og spredning av markedskreftene, er denne endringen i økonomisk mønster akselerert til en stor grad.
Dette paradigmeskifte ble til da regjeringen ga skogene på lease til entreprenører og store bedrifter hus å trekke tømmer og andre ikke tømmer skogsprodukter. For eksempel Paptu gruppen fikk leie av å kutte bambus trær. Disse entreprenører og bedrifter hus i nexus med lokal forvaltning og bruk av penger og muskel makt over utnyttet naturressursene skogene. Det var stor skala avskoging som ikke er nytt i hist