A E I O U
Da jeg studerte lingvistikk i Graduate skolen, lærte vi alt om det fonetiske alfabetet og lyder som er gjort av de ulike deler av munnen, og mens jeg tror det er interessant jeg tror jeg skal klippe til forfølgelse her og komme videre med det. De fleste engelsktalende vil vite at den engelske vi snakker nå er en Hodge podge av assimilert språk fra Saxon, Norse, latin, fransk, gresk, og det er ikke å nevne ordene assimilert fra koloniene. Det som ble talt i England i det første årtusen var mye mer av et europeisk klingende språk enn hva engelsk har blitt i dag.
Hva har endret seg om det? De fleste amerikanere ville ha lest Chaucers Canterbury Tales i videregående skole juniorklassene, men hvis du skulle få hendene på en Chaucers opprinnelige manuskriptet ville du ikke være i stand til å forstå det. Det er ikke å si at Chaucer hadde dårlig skrivekunst, men at OE ville nesten virke som et fremmed språk. Du vil imidlertid fremdeles kjenne igjen noen av ordene, men du vil bli imponert av deres staving.
GVS er en hendelse som skjedde i talen til OE høyttalerne der de skiftet hvordan de uttales sine vokaler.
Lingvister vil si at vokalene flyttet opp og frem i halsen og vokale lyder. For eksempel, la oss se på ME ordet "kone", og vi ser at i OE ble det gjengitt 'wyfe'. Du sier så hva vi fortsatt kan uttale det på samme måte, men her er den GVS, det er ikke uttales på samme måte. OE vil uttale det som /WIF? /Eller i vårt ME 'whiffa'. I ME 'kone' vokalen 'i' høres ut som 'øye' og 'e' på slutten er taus. Den "øye" lyd fremstilles i foran munnen ved å krølle leppene lett og utstøter lyden fra like bak tennene. 'I' høres når det uttales som /hit /er gjort fra baksiden av munnen eller toppen av halsen.
Vi kan se opprinnelsen til denne spesielle ord i sine derivater, som i jordmor, som uttales som i ME, men jordmor er som OE uttale.
Noen andre eksempler på GVS er ME «stein», som i OE ble erklært /st: n /eller /stoon /. Her igjen 'oo' lyd som er gjort på baksiden av halsen ble brakt frem slik at det uttales /stein /ME. På grunn av min overfladisk kjennskap til kunnskap om svensk jeg kan se et interessant poeng, og det er uttalen av OE 'stoon' ligner på vokallyd til 'A' lyd i det språket.
Man trenger ikke en doktorgrad i språkhistorie å merke seg at det er mange svenske påvirkninger i OE.
Så nå hvis du noen gang på en fest og noen nevner den store Vokal Shift av det engelske språket, kan du gi dem en god tjue min
…