Denne mannen jeg kjenner
Denne mannen jeg vet
Fylt med løgner og skam
Kommer ut av skjule
Han viser meg ansiktet hans
Jeg har lett etter ham
For år på slutten
Bare for å finne
Jeg skal ikke engang begynt
For han kan se deg i øynene
Hurt deg med å vite det
Fortelle deg en løgn
Har ingen anger for å gjøre det
Fanget i aksjon
Ikke en gang, men to ganger
Denne mannen jeg vet
Denne mannen jeg kan ikke gjenopplive
Endre sine veier
I trodde han ville legge merke
At det livet han kunne ha
Er bedre enn den han har valgt
Gjemmer seg bak hva han ønsker
Ikke vite hva han trenger
Denne mannen jeg vet
Han kan ikke være en del av meg
Hvordan kunne vi deler samme blod?
For jeg sa Jeg har et hjerte av gull
kunne trøste noen
Jeg ønsker ikke å vite dette mannen jeg vet
For ham, jeg er bare et ansikt
Bare en påminnelse om fortiden
Er det derfor han kommer rundt
Ønsker at det kunne av siste
Men nå, hvorfor nå
Han har en familie å elske
Denne mannen jeg vet
Vel, jeg trodde jeg visste, etter
Man skulle tro jeg ville vite.
* Jeg skrev dette basert på mitt forhold til min far. Mange ganger ble jeg fortalt noe jeg ønsket å høre ans snart han fikk fanget opp og presset seg inn i et hull han ikke kunne komme ut av. Da jeg var gammel nok til å realisere den sanne ham at jeg presset meg selv til å tilgi og glemme.