På mitt fjerde besøk med Nikki til hjemmet, regissøren, Dorothy, la merke til at en av beboerne var å se Nikki tett ut av øyekroken. Dorothy hvisket til meg "Hvorfor ikke gå over og vise henne Nikki". Vel, jeg var egentlig ikke så begeistret ved tanken. Jeg har observert denne pasienten, Helga, i løpet av de siste tre besøk. Hun er slem. Egentlig! Hun ligger i stolen; hun er gammel med grått hår og en konstant skuler på ansiktet hennes. Alle som kommer i nærheten av henne eller prøver å snakke med henne får en tunge surring. Så jeg holdt unna henne.
Og nå, Dorothy ba meg om å ta Nikki til henne. Det er en god ting at hunder ikke har forutinntatte ideer som vi gjør. Nikki stod ved siden av stolen, lener i, engstelig for å besøke. Damen sakte så ned på Nikki, og det største smilet kom over ansiktet hennes. Hun ble umiddelbart forvandlet fra en gammel dame med grått hår inn i en varm og vennlig utseende person. "Oh, my baby, min vakre utseende hund" hun crooned. "Hvor vakker du er, og så myke" hvisket hun. Nikki må ha følt det som skjedde fordi hun var rolig og veldig stille, lent i stolen enda mer. Hun ga Helga den "Nikki look".
Egentlig den beste måten å beskrive dette ser er at det er akkurat som "Dianas berømte look"; bøyer hodet litt ned, øynene ser opp på deg, full av kjærlighet og varme og aksept. "Jeg hadde en hund akkurat som deg en gang", "Jeg savner henne så mye, jeg virkelig elsket min hund" Helga strøk Nikki snakker bare til henne. "Spør henne noen spørsmål" Dorothy dyttet meg: "Se om hun vil snakke med deg "" Helga, hva var navnet på hunden din? " Jeg spurte stille, ikke ønsker å forstyrre hennes tanker. "Maxie.
" "Jeg elsket min Maxie så mye, men han er ikke her lenger" tårene kjøre nedover kinnene da hun Stokes Nikki. Dette er nok for meg å ta på en dag. Jeg spør ett spørsmål "Helga, vil du at jeg skal ta med Nikki tilbake for å besøke med deg?" "O ja Yes Please, det ville være så fint, jeg elsker Nikki" "Jeg har ingen andre;.! Jeg er alene vet du. "Så nå er vi besøke med Helga