Når vi hadde jaget av alle vaskebjørn unntatt ett, vi pustet lettere, men da Spike nesten mistet beinet på grunn av et basketak med den største vaskebjørn. Spike hadde fått mellom vaskebjørn og noen matrester i kattens fatet, forlater katten med en dårlig lemlestede venstre bakre foten. Omtrent samtidig, naboens to store hunder som ble holdt i en penn i deres bakgård begynte å gå nøtter hver natt om to i morgen.
De ville hyle, bark, og utfall på gjerdet! Du kan høre hundens organer treffer nettinggjerdet hele veien for huset mitt, to dører unna! På dette punktet har vi fortsatt ikke vet hva som var årsaken til oppstyret hver natt. Et par uker gikk og nå Spike var tilbringer mesteparten av sin natten i huset, mens hundene fortsatte å bjeffe hver kveld etter mørkets frembrudd. Bare etter at vi oppdaget den coyote krysset veien å trave i vår retning visste vi hva som forårsaker forstyrrelsen.
Det er da vi kåret til Coyote, Ruckus! I de få minuttene jeg så ham, Ruckus syntes å være så avslappet som min katt Spike. Da jeg passerte ham på siden av veien, hans gule øyne blinkende i mine frontlykter, la han seg ned og hvilte hodet på labbene. Legge merke til i mitt bakspeilet at han ikke hadde flyktet fra åstedet, satte jeg bilen i revers og rygget opp til der jeg var parallell til ham. Han viste seg å være halvparten temmet. Etter et par minutter må han ha fått nervøs, fordi han brått hoppet opp og løp tvers av feltet.
Det var det siste som jeg har sett av Ruckus, men jeg hører hans nærvær på kvelden. Nå som jeg hadde identifisert Prowler som en prærieulv, når hundene begynte å bjeffe i de små timer på morgenen, jeg lyttet nøye og sikker nok jeg hørte yipping lyden av coyote. Det fikk meg til å tenke på den gamle vest hvor Coyotes ulte om natten og cowboyer sang sine sanger for å trøste de flokker av storfe de kjørte til markedet.
Det tar ikke mye for meg å høre den romantiske siden av en coyote hyl! Spike