La oss se på den tredje setningen; & herInt som en enhet er en peker. En peker er en adresse til et objekt i minnet. I forrige avsnitt så vi en formell tolkning av en peker. Hvis du leser avsnittet igjen vil du innse at noe sånt, og herInt er også en peker. Nå som & herInt er en peker, kan du dereferanse det å ha verdien pekte av foretaket, og herInt, som er 5 i dette tilfellet. Dette er hva som blir gjort i den tredje setningen. Du begynner med dereferanse operatør, *, som er etterfulgt av foretaket, og herInt, i parentes. I dette tilfelle parentes er valgfrie.
Den tredje setningen sender verdien av hisInt til utgangen. Man opprette en referanse ved initialisering som i den andre setningen i ovennevnte segment. Merk: Du kan ikke skille erklæringen av referansen og overdragelse av objektet pekte på, i to forskjellige utsagn, som du gjør med pekere. Så langt som spiss gjenstand er opptatt, kan du dele initialisering setningen i erklæringen og tildeling uttalelser.
Les og prøv følgende kode som illustrerer alt som: # include bruker namespace std; int main () {int hisInt; int & herInt = hisInt; hisInt = 5; domstol returnere 0; } Merk at i koden ovenfor gjenstanden pekte ble erklært først før igangsettelsen av referansen. Referanse som Function Parameter Parameteren av en funksjon kan være en referanse (adresse til et objekt).
Følgende kode illustrerer dette: # include bruker namespace std; int AFN (int & nei) {cout ingen = 77; } Int main () {int theInt = 88; AFN (theInt); domstol returnere 0; } Som programmet starter, er 88 tilordnet objektet som identifikator er theInt, i hoved. Den neste setningen i den viktigste funksjonen kaller funksjonen, AFN, passerer identifikator av objektet hvis verdien er 88 som argument. Parameteren for den anropte funksjonen er "int & no».
Umiddelbart kalt funksjonen starter gjennomføre, blir parameteren adressen tilsvarer & theInt, som er adressen til objektet erklærte i den