Det var den skingrende ringing av min personsøker som rystet meg ut av den dype søvnen jeg hadde fått nyte. Klokken ved siden av min seng lese 03:30 som jeg famlet rundt i mørket, nå for den insisterende øker. Da jeg så den koden som blinket på sin lille skjermen, sank hjertet mitt. Jeg tenkte på sludd som hadde vært fallende som jeg hadde sovnet noen timer før, og av varmen av min koselig seng. Den aller siste jeg ønsket å gjøre på det tidspunktet var å stå opp og gå ut i kulden.
Dessverre var det lite annet valg; Jeg var den eneste Crisis Companion tilgjengelig i løpet av uken mellom jul og nyttår. Innen et par minutter, ble jeg kledd og på vei til sykehuset for å plukke opp en kvinne og hennes små barn, på flukt fra en voldelig mann, og ta dem til våre ly flere miles ut av byen. Som både en hotline operatør og Crisis Companion for et fellesskap organisasjon kalt Avalon, hadde jeg blitt opplært til å være en aktiv lytter, krise rådgiver og talsmann for overlevende av vold og seksuelle overgrep.
Jeg tenkte på all den treningen jeg hadde fått, samt lidenskapen som hadde drevet og oppmuntret mitt arbeid med Avalon, som jeg nærmet akuttmottaket på sykehuset og forberedt på å møte mine nyeste kunder. Hvert 15. sekund en kvinne er ramponert. 1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn vil bli utsatt for seksuelle overgrep i løpet av sin levetid. 4 kvinner i USA blir drept hver dag av sine ektemenn eller mannlige partnere. Da jeg først hørte denne statistikken i en kvinne- selvfølgelig min Freshman år, ble jeg forbløffet og grundig rasende.
Jo mer jeg leser, jo mer forpliktet ble jeg til å gjøre noe som ville føre til en positiv endring for overlevende av seksuelle overgrep og vold i hjemmet. Det var da jeg lærte om og begynte å jobbe med Avalon, som var aktiv på campus og i samfunnet. Gjennom oppsøkende programmer, er Avalon dedikert til å utdanne samfunnet om problemene for seksuelle overgrep og vold i hjemmet. Det tilbyr også et krisesenter, samt advokatvirksomhet og utdanning, til overlevende og deres familier.
Mesteparten av tiden for en student er bortkastet i sladder, i roaming og i resultatløst arbeid.
Det er bedre å utnytte kraften av ungdom i sosialt produktivt arbeid enn å sløse bort vår dyrebare tid i loitering på markedsplassen eller før teatersal.
Dersom en student bruker sin tid fruktbar måte og i samfunnsnyttig arbeid han får tilfredshet. Tilfredshet er hans tilfredshet med sin stilling. Studenter bør huske at de er født for forbedring av sam