caldron og, bare for trass, trekke ut Mrs.
Aquino to gjenværende livvakter som hadde vært med henne i mange år.
Alltid, når Landet var i en krise, hun ville stige over byråkratisk trene og minne hennes folk at de en gang forbauset verden med sin tapperhet - og at de kunne gjøre det igjen. Cory Aquino var en verge, en stille beskytter.
Et par måneder før hun døde, hun angivelig beklaget den voksende apati av filippinere mot flom av indignities utskrevet av Arroyo regime. Hun ble sagt å ha bemerket at det kanskje ville ta en annen død å vekke folk fra deres sløvhet. Lite visste hun om at det var å være hennes egen.
Hennes gravfølge fremkalt scener fra People Strøm opprør og minner om at hennes ektemann. Hundretusener av filippinere fra alle samfunnslag trengsel konvoien som fraktet henne gjenstår selv som tusenvis av mennesker som ligger på bygninger og hustak ustanselig dusjet gul konfetti og blomster ned på cortège. Trafikk skrek stoppet opp som bilister tutet hornene og stoppet for å betale den siste ære til deres kjære leder.
Folk fra alle deler av samfunnet, for det meste kledd i gule skjorter og med gule bånd knyttet rundt sine hender og hoder, trosset regnet som de klappet, blinket og vinket den nå berømte Laban
hånd signere, chanting navnet hennes ustanselig. Ord av beundring, takknemlighet og hengivenhet dekorert utallige plakater, vimpler og plakater langs ruten. I stedet for aksjekurser, den filippinske Stock Exchange (PSE) ticker slått gul og vises meldinger av takk. Selv skip fortøyd på ManilaBay blåste i hornene mens konvoien ble inching seg langs Roxas Boulevard som et tegn på respekt.
"Vi føler trist fordi som vil forsvare oss nå som hun er borte? ... Men med hennes død, returnerte Edsa ånd og forent oss igjen, "Makati bankansatte Araceli Franco, 42, sa i filippinsk. "Jeg håper denne type enhet vil vare, fordi Ninoy og Cory ofrene blir intetsigende hvis vi ikke stå opp som ett folk," la hun til.
På en messe forrettet
Vil Social Sec…