So her var Guds dilemma: Gud, som kjenner alle ting og er alle ting, absolutt visste at hun var denne vakre, majestetiske, edel, strålende væren men hun kunne bare vite seg i all sin prakt konseptuelt. Gud lengtet etter opplevelsen av å være vakre, majestetiske, edel og strålende. Gud håpet for en sann viten av hennes storhet som ville kreve henne for å vise henne fullstendig heten fra all perspectives.God visste at dette ikke kunne oppnås i den absolutte fordi de aller ideer om skjønnhet, majestet, adel og gloriousness står i forhold til hva skjønnhet , majestet, adel, og gloriousness er not.
You se, i området for det absolutt alt som er kjent er absolutt. Beauty er skjønnhet. Majestic er majestetisk. Noble er edel. Glorious er strålende. Bare ved å matche et konsept til noe konseptet er ikke kan du se konsept fra en annen perspective.You trenger for å vise konseptet i forhold til hva konseptet er det ikke. Du trenger relativitet. Det er bare gjennom relativitets at du kan matche et konsept til noe konseptet er ikke, og dermed oppleve det. For å oppleve varmt du må se varmt i sitt forhold til hva varmt er det ikke. Noe vi kaller kaldt.
Man har varmt på den ene enden av spekteret, og man har kaldt på den andre enden. Nå kan du oppleve varme og kalde og alle varierende grad av spekteret mellom varmt og kaldt. Dette er hva relativitet handler om. Dette er hva fysiske livet handler om. For å oppleve noe, må du se den i forhold til hva det ikke er. Du kan si at definere selv, må du se deg selv i forhold til alt som du hevder du ikke er. Hvis du er god da du hevder at du ikke er dårlig. Hvis du er høy da du hevder at du ikke er kort. Hvis du er ærlig da du hevder at du ikke er en løgner.
Det er etter det som er du ikke at du selv, er definert. Så Gud, mens bosatt i riket av den absolutte, vet alle ting, konseptuelt og Gud er alle ting, konseptuelt. Gud visste at for Gud å oppleve og være alt det Gud kjenner og er, ville Gud måtte skape et rom som ville tillate alt Gud kjenner og er å være i forhold til det m