Men i mine mange år som hundeeier, jeg har aldri sett en mer uuttømmelig, energisk, leken hund. Hun gjør bokstavelig talt tilbake knipser noen ganger, og dette er en 45 pund hunden. Walks, hente, turer til hunden parken, lære henne å jage halen så hun løper rundt i sirkler ingen av disse tingene eller noe annet har ennå å bli trett henne ut nok til å holde henne fortsatt lenger enn noen få minutes.3. Fetch er ikke morsomt med mindre du har til å kjempe for å få ballen. Hente, i teorien skal være stor. Hun bringer ballen, synker den, noen kaster det, hun jager den, etc, etc.
Det er minimal invasiv på vår tid, og det slites henne ut. Det er, med unntak av uttrykket slippe det, uavhengig av trening, har ingen plass i hennes utholdende vocabulary.Both Maple og jeg er fast bestemt på å gjøre motsatte ting. Jeg er fast bestemt på å få henne til å slippe ballen, og hun er fast bestemt på å gjøre meg jage henne for det. Jeg, som er den menneskelige, var selvfølgelig arrogant om situasjonen. Jeg bestemte meg for å gi henne et dilemma. Da hun nærmet meg med ballen, plasserte jeg en liten godbit på stolen ved siden av meg.
Hun kan ikke holde både i munnen på samme tid, så etter et par sekunder av jakt og tilbake mellom meg og behandler, ville hun alltid slippe ballen i favør av velsmakende goodness.I tenkte, jeg er et geni, jeg har outsmarted min hund, og nå kan jeg fortsette mitt arbeid med minimal avbrudd. Og Maple kan spille hente. Alle wins.Except at Maple ikke har den samme ideen. Fast bestemt på ikke å la meg få overtaket, begynte hun å tenke ut måter å holde henne ball og spise henne godbit, også. Hun har til dags dato, komme opp med tre planer: 1. Banke godbit av stolen med nesen.
Så hold ballen mot gulvet med henne kjeven (ut av min rekkevidde) mens plukke opp godbiten. Hun så lett plukker ballen tilbake opp, ser på meg triumferende, og våger meg til å prøve å få det away.2. Skyv godbit ut av
Tilbakelent Sykler: Raskere…