Karl Marx er en av de store tenkerne i moderne tid. Han studerte de Bonn og Berlin universiteter. Han forlater Tyskland under sin ungdom og lever en periode i Frankrike og Belgia, slik at i 1844 kan han etablere i London hvor han skal forbli til slutten av sitt liv.
Marx merket utviklingen av samfunnsvitenskap og det 19. og 20. århundre ideologi.
Hans hovedverk er «The Capital", som første bind har blitt publisert i 1867, og de neste to Postum, av sin venn og førsteamanuensis Friedrich Engels (1820 til 1835)
Karl Marx foreslått et nytt mønster fro bygging av sosiologi stirrer fra eksempelet gitt av en annen samfunnsvitenskapelig: økonomi. Hans tilnærming er derfor basert på økonomiske prinsipper.
I motsetning til sine forgjengere som ble kretser rundt ideen basert på fysikk og biologi, er Mark tro at de krefter som settes i bevegelse av samfunnet har sin opprinnelse og "natur", utelukkende i samfunnet.
Han fornekter imidlertid til begrepet om "samfunn", som fra hans synspunkt er også "filosofisk" og bruker i stedet for det begrepet sosial-økonomiske-formasjon. Begrepet refererer til en særlig type samfunn, som eksisterer i visse geografiske og historiske omstendigheter, og er preget av et gjennomsnitt av økonomisk produksjon.
I tillegg til de tidligere presenterte tenkere, enunciates Marx en universell lov om sosial evolusjon: Loven om relevans mellom kraft produksjon og produksjonsforhold. Ifølge den det, har hver sosial-økonomiske formasjon en karakteristisk produksjon bety.
Dette er bestemt av forbindelsen mellom de to komponenter: kraften produksjon og produksjonsforhold. Kraften av produksjonen er definert av de nødvendige produksjonsmidlene: verktøy, råvarer og arbeidsstyrken (arbeiderne). Produksjons forbindelser er forbindelsene som er opprettet mellom personer på nivået av produksjonsprosessen. De viktigste produksjonsforhold er de eiendomsforhold
Mellom kraft av produksjon og produksjonsforhold kan observeres en selvmotsigelse manifestert mellom.
- den sosiale karakter av arbeidskraft (de som besitter arbeidsstyrken er i forbindelse fordi resultatet av deres innsats avhenger av utfallet av de andres resultater)
- privat karakter av eiendom (eieren av produksjonsmidler kan bestemme i sin egen interesse, uten å ta i betraktning interessen til arbeiderne.)
I hvert sosial-økonomiske dannelse minst to sosiale klasser som interesser er avgrenset til utvikling av produksjonskr