Da jeg mottok samtalen at mitt ufødte barnet ikke har noen kromosomfeil, visste jeg allerede i mitt hjerte det var greit. Jeg hadde flyttet på, og dessuten var jeg allerede så forelsket i henne hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde ikke lyst til å tenke på det lenger. Jeg var på vei til parken med min mann på en vakker solskinnsdag og vår 4 år gamle med nyplukkede blomster grep i sine små levende hender. Jeg hengte opp telefonen.
"Vi er i det klare," sa jeg til min mann.
"Å, det er så flott!" Han var lettet.
Jeg myste i solen på den blå skyfri himmel.
"Tenk om folk som ikke får en samtale sånn. Vi er heldige. "
" Ja, "mannen min sa," Ja vi er. "Anmeldelser
Graviditet Tegn: Hvordan vet du kommer til å være en Mom