Generelt er videospill blir verre da disse utviklinger i teknologi manifesterer seg i gaming. Utviklere er å finne seg selv fokuserer på de gale sidene ved å skape gode, morsomme og underholdende spill. I for en liker å spille spill som kan holde meg underholdt eller gi mine venner og jeg noe å gjøre på en regnfull lørdag morgen at har kansellert alle sports praksis. Jeg kunne ikke bry seg mindre om et spillets grafikk eller lyd, fordi de egentlig ikke legge mye til selve spillet.
La oss se på grafikken første, no pun intended.
Noen spill har avansert grafikkmotorer til det punktet av realisme. Komplekse shaders og modell-redaktører har vist seg å være et nyttig verktøy for grafikk utviklere ved at de tillater utviklere å gjenskape virkelige mennesker til å bli brukt i sine videospill. Jeg kan se noen på tv ett minutt, slår på Xbox 360 og se dem igjen i et videospill, med nesten ingen forskjell. Grafikken i dag er faktisk imponerende, men de kan ikke gjøre en ellers middelmådig spill stor.
Hvis jeg skulle lage en liste over mine favoritt spill, halvparten av dem ville ha blitt opprettet før år 2004.
Hvorfor? Fordi utviklerne fokusert på spillbarhet av spillene mer enn hvor mange piksler var i Mario lue, det er derfor. Utviklere vil lage enkle, men underholdende spill lyden bare kunne være en musikalsk poengsum uten ekstra irriterende effekter, ville grafikken består av blokk-lignende miljøer og rudimentære 3-D modeller, og jeg vil fortsatt bruke timer knusende min vei gjennom Super Smash Brothers. Partikkeleffekter var nesten uhørt på den tiden, men jeg virkelig ikke bryr seg om støvkorn etterfølgende fra en laser-pistolens prosjektil.
Utviklere trenger for å komme tilbake på sporet for det meste. Jeg liker ikke å sikler over en spillets riktignok vakre grafikk. Hvis jeg hadde et valg mellom å se på det vakreste stykke kunstverk i verden og spille med en lekebil teksturert være en seks år gammel, ville jeg gå med bilen. Jeg kan ikke ha det moro å stirre på kunstverk. Men jeg tror at gameplay kompleksitet er noe som utviklerne har vært håndtering ganske godt.
Noen rollespill-spill, som for eksempel The Elder Scrolls IV: Oblivion, er umåtelig komplekse spillerne må holde vakt over magiske effekter, rustning tydning, rustning kvalitet, tempo seg med leveling-up, og mange andre aspekter av gameplay. Jeg liker dette fordi det holder meg opptatt, og i tilfelle av en rollespill, gjør meg føles som om jeg skaper en helt ny person.