I løpet av videregående skole jeg hadde hell med å ha en fremragende lærer, Mrs. Bea Fowler. Hun var en engelsk lærer og det viktigste for henne var muligheten til å kommunisere klart og konsist. Hennes klasse var alt om kommunikasjon, om reglene fikk blakk tidvis var det ikke en stor avtale, så lenge vi kunne både uttrykke våre tanker og forstå andres tanker når de ble uttrykt.
Semantikk var en stor del av klassen. På den tiden jeg ikke setter pris på det jeg lærte. Men i mange år nå har jeg følt som om semantikk var en av de viktigste fagene som jeg studerte i skolen.
Mrs. Fowler klasse hjalp formet slik jeg tror, herunder spørsmål som jeg stiller.
Aldri spørsmålet ordenes makt. I USA, politisk det virker som ting er så messed up det er som om de sinnssyke kjører asyl. Men når vi bruker det som ble lært i videregående skole semantikk ting blir klarere.
La oss begynne med å gå etter den hellige ku av politisk korrekthet. Politisk korrekthet utøver stor makt i dagens samfunn. Faktisk utøver det så mye makt at det kan bli en person ansatt, sparket, avansert, degradert, skryt, eller bakvasket.
Det er slik et kraftig verktøy som det tvinger folk til å sensurere seg selv, mange ganger mot sin egen overbevisning. Uvitende til folk flest, det hjelper selv forme måten de tenker.
Så akkurat det er politisk korrekthet? I utgangspunktet er det et ordspill med stadig skiftende regelverk, som er formet av en politisk agenda. Det er å erstatte ord som presist beskriver en gitt situasjon med andre ord som har en tendens til å dimme, eller skjule sannheten. Etter nøyaktige ord er byttet ut med mer godartede ord, folks tanker om et gitt emne tendens til moderat.
Mange demokrater bruker å være stolt over å være merket med etiketten for å være "liberal". Men republikanerne lykkes slått "liberal" i et skittent ord. Det har vært en lang tid siden de fleste demokratene har omfavnet tittelen av å være "liberal". Selv Hillary Clinton er for tiden en "progressiv demokrat". Hva er forskjellen mellom "progressive" og "liberal"? Annet enn ordene som brukes er det ikke noen.
Et annet eksempel er når politikere lyver til oss.
Tenk deg en av de snakkende hoder på søndag morgen nyheter /mening viser insistere på at en bestemt politiker er en løgner. Tror du de ville være tilbake på lufta neste uke? I stedet for å si at vi har blitt løyet til av en politiker det sies at de har "feilinformert" oss, eller at de selv ble "feilinf