I 1969 skrev Kevin P. Phillips en bok som heter The Emerging republikanske Majority, som forklart begrunnelsen for en nasjon som han trodde ville flytte fast til høyre. Hans analyse viste seg riktig som de siste førti årene har bare sett tre av de siste ti valgene blir vunnet av demokratene. Fra Nixon til Reagan til Bush Jr, har republikanerne hatt en jevn flertall i landet, og tilsynelatende kunne ikke gjøre noe galt blant deres valgkrets. Jimmy Carter og Bill Clinton var de eneste demokrater som kunne bryte gjennom deres jerngrep på det hvite hus og Capitol Hill.
Den demokratiske presidenter før denne tiden var aplenty, men venstreorienterte politikk ble oppfattet annerledes, spesielt før de kulturelle endringer av sekstitallet.
Med fremveksten av disse sosiale og kulturelle problemer i ordinære politikk, og bildet av demokratene som å være myk på kommunismen både drevet en visceral reaksjon på den delen av sørstatene og landlige amerikanere til omfavnelse av konservative og republikanske politikk. En klønete allianse ble gjort gjennom å vedta sosialt konservative problemer med sin nyervervede velgerne, som var tidligere demokratiske velgere.
Høyre, før transformasjoner av sekstitallet var først og fremst en fest på big business og New England politikere, grundig koblet fra småby-Amerika.
Med vår siste valget av Barack Obama til presidentskapet i USA, mange på høyresiden er reeling på det implikasjoner. Uberegnelig, konspiratorisk paranoia utstråler fra utkanten og utrop om situasjons ulemper som republikanerne var i er avgjørelse dagen i mainstream. Som om det er bare en midlertidig situasjon forårsaket av en skrantende økonomi og en meget upopulær president George Bush.
Ingen av disse er helt ansvarlig for endringen, er det mye enklere for hvorfor en demokratisk æra er på horisonten og slutten av republikanske dominans er i sikte. Kombinasjonen av et mer åpent sinn og akseptere kultur i ungdommen, sammen med innvandrerbefolkninger som stemme tungt til venstre har nådd et vippepunkt over den gamle republikanske flertallet. Det er usannsynlig at konservativ politikk vil gjøre innhugg blant disse gruppene, som den stigende tregheten deres politikk vil forsterke sin egen ideologi.
Som Kevin P.
Phillips skrev i 1969 av landets politiske framtid, kan man skrive i 2009 av en fremvoksende demokratiske flertall. Liket av velgerne som utgjør den demokratiske basen er bare kommer til å vokse. Vi kan se en reversering av roller, me