Nervene var i ferd med å sprekke og lungene mine var helt krympet venter på oksygen å komme inn ved inhalering handling som var lenge ventet av dem. Magen min ble helt fast med ryggen min med ikke en unse av luftspalte i mine tarmer og øyeepler var ventet å bli slynget ut noen øyeblikk. Jeg liksom samlet min left styrke og puste og svingte alle mine lemmer til handling presser vannet ned og etter to slike koordinerte svinger av mine hender og bein til slutt dukket opp utenfor vannet Aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaah! Stemmen min kom ut og lufta rant inn i lungene mine gir meg liv .
Til slutt på siste jeg hadde gjort det, og holdt flytende på vannet med øynene lukket takke Gud og min indre ukjent styrke til jeg fikk 4-5 gode lange puster etter Jeg åpnet øynene mine.
Jeg merket at jeg var ikke langt borte fra den veltede båten som fløt under vann som alle tre av mine venner holdt det og drivende sammen med å snakke med hverandre som om de skulle ha en kopp te over et spisebord laget av den veltede båten. De hadde bare gjort to svømme slag etter å ha falt i vannet i Mulla elva og fikk tak i båten etterpå og ble nå venter på motorbåt til å komme og drive oss i land. Selv sikkerheten org var ikke plaget mye og hadde ikke sende noen båt til nå så tenkte at alle var trygg etter å ha sett tre av dem sladre over kantret båt fra en avstand som en dagligdags affære for dem. < p> Det var senere etter at vi drev med strømmen mer enn ca en km fra seiling klubben at vi så en motorbåt kommer mot oss. Hvordan var dukkert? Spurte en av min venn? Jeg lurte på hva jeg skal si så for meg var det som om noen spør fra lord Rama, "Hvordan var turen til eksil". Jeg svarte imidlertid "En uforglemmelig opplevelse faktisk". Snart motorbåt nådd og drev oss til kysten på seiling klubben bay bare for å høre fra vår instruktør, "Du skylder meg en øl flaske hver som har satt en rekord på kantring en" Kamla 'båt som ingen i histor en historie
Bad Scuba Studenter, Musings av en instruktør!