Vi bruker konjunksjoner hver dag. Vi bruker dem uten selv å vite vi bruker dem. På skolen derimot, er vi pålagt å plukke ut de delene av talen som en del av læringsprosessen. Følgende er noen enkle å lære måter å gjenkjenne de ulike konjunksjoner og deres roller i norsk grammatikk.
Trinn 1
Enkelt sagt, er en sammenheng et ord som blir med en gruppe av ord enkeltord eller . Den første typen er en koordinerende sammen og dette blir ord eller grupper av ord som har lik grammatiske vekt i en setning.
Lik grammatiske vekt betyr bare at ordene har en lignende betydning for straffeutmålingen mening. Disse er: og, men, eller, ja, heller, for, ennå
Trinn 2
korrelative konjunksjoner. Disse fungerer i par for å bli med ord og ordgrupper av lik grammatisk vekt i en dømme. Disse er: både ... og; like ... så; ikke bare men også); enten eller; hverken eller; enten ... eller.
Step3
korrelative konjunksjoner gjøre forholdet mellom ord eller grupper av ord litt klarere enn de koordinerende konjunksjoner. Eksempler er: Koordinerende: Kim og jeg må teste programvaren.
Samsvarende. Både Kim og jeg må teste programvaren
Step4
underordne konjunksjoner. Dette blir to punktene, eller tanker, på en slik måte at en grammatisk avhengig av det andre. Tanken, eller klausul, at underordne forbindelse introduserer sies å være underordnet, eller avhengig, fordi den ikke kan stå av seg selv som en fullstendig setning. E.G. "Siden" du lært å danse, har du blir mer grasiøs. ['Siden' er underordne forbindelse]. Andre er: etter, som om, selv om, fordi, inntil da, etc.
Step5
konjunktiv adverb.
Dette brukes til å avklare forholdet mellom klausuler av lik grammatisk vekt i en setning. Disse adverb er som regel sterkere, mer presis, og mer formell enn koordinerende konjunksjoner. Legg merke til at når en koordinerende forbindelse brukes mellom klausuler, står foran et komma i koordinerende sammen. Når en konjunktiv adverb brukes mellom klausuler, foran et semikolon konjunktiv adverb, og komma følger den. Konjunktiv adverb har mange bruksområder, som følgende eksempler viser. Å erstatte "og": også, dessuten videre, videre. Å erstatte "men": Men likevel, likevel, likevel.
For å angi et resultat: tilsvarende, og følgelig deretter derfor dermed. Å oppgi likestilling: like, på samme måte, på samme måte
.