Som svangerskap går dette var trolig dig mest forvirrende jeg har hatt. Så snart jeg fant ut at jeg var gravid legen min bestilt en ultralyd fordi mine målinger ikke synes riktig. Kommer til å finne ut at jeg var 5 måneder sammen. Jeg var 16 år gammel, livredd og forvirret som alle komme ut; Jeg hadde fortsatt hatt en vanlig månedlig, jeg gikk ned i vekt i løpet av sommeren som jeg gjorde hver sommer, og bokstavelig talt alt virket helt normalt ...
hvordan kan jeg være gravid? (ikke at jeg ikke vet hvordan det skjedde, hvor ingenting kunne ha endret) Så det var jeg 16 år gammel, og i løpet av en uke at September jeg fikk 3 overraskelser. Surprise 1, du er gravid. Surprise to, du er 5 måneder gravid. Surprise 3, det er en gutt i en familie allerede så riddled withe guttene at det var knapt noen navn igjen å gjøre mitt barns navn skiller seg ut på en unik måte. De neste månedene var fryktelig for meg. Jeg måtte forholde withe så mange av dig problemer som mange gravide ungjenter står overfor.
Jeg endte opp med å slutte videregående skole for en rekke årsaker, og prøvde natt skolen for en stund, men det varte ikke heller. Faren til sønnen min holdt prøver å være manipulerende og spille Tankespinn, ett minutt insistere på at barnet ikke var hans, og deretter i neste åndedrag truer med å ha barnetjenester ta babyen fra meg så snart han ble født. Han gjorde opp alle slags forskjellige grunner til at han kunne få dem til å ta deg baby fra meg, og så ville han få foreldreretten til ham. Han prøvde bare å komme under huden min.
Det var folk gjør antagelser om meg og min personlighet og livsstil bare fordi jeg var gravid tenåringsjente. (personlig tror jeg de hadde sett en for mange episoder av Jerry Springer) Sannheten i saken er imidlertid var at jeg bare gjort noen dårlige valg ikke ser hele situasjonen som jeg var i på den tiden. noen ganger i livet du tror du har hele perspektiv på en situasjon når du er i sannhet du bare har ca 1% av perspektiv, og begrenset perspektiv kan føre til dårlige valg. Anyhow, tilbake til svangerskap og fødsel av min sønn Tristian.
Av dig gang jeg fødte sønnen min, var jeg ikke lenger leve withe mamma. Noen ting som hadde skjedd og situasjoner oppsto, derfor ble jeg lever withe venner av familien som jeg hadde kjent siden jeg var veldig liten. Til jul det året fikk jeg et par t-skjorter og mye nødvendig baby klær, gode ting også. Mitt vann brøt på 05:30 dagen etter jul og forfall som jeg ble fortalt var ikke før dig slutten av