Vel, jeg kan gå til sengs sent, men jeg har alltid sørget for at jeg hadde mine åtte timer
OT og PT at jeg hadde sett tidligere, før jeg hadde gått inn i remisjon fra min Juvenile utbruddet Revmatoid Artritt begynte å fortelle meg neste dag etter å ha sett disse spesialistene at min smerte var alt i hodet mitt, og for å stoppe falsk det. Jeg var rasende. Hvordan kan dette være i hodet mitt når det var alt så REAL?
For en ung voksen, går gjennom disse ulike traumer virkelig bærer en tung toll i det lange løp. Du tviler på deg selv, mister selvtillit, og føler degradert.
Du blir mer og mer frustrert, fordi ting du pleide å utmerke seg i er umulig å gjøre, og du tar ingen glede i å sitte rundt hele tiden, etter et visst punkt. Stadig spørre noen til å gjenta det de nettopp hadde sagt gjør at du føler deg som en idiot, og folk lurer på om du selv lytter når du var å gi din alt på å gjøre så mye.
Likevel, hvis du spurte meg om jeg ville ta den tilbake hvis tilbudt - nei, ville ikke. Og det er rett og slett fordi jeg oppdaget mine største gleder grunn av denne sykdommen og de problemene som fulgte.
begynte jeg å skrive for å komme bort fra meg selv og ut av hodet mitt. Det var beroligende, og spennende. Og jeg har også oppdaget at jeg hadde et talent for sang, som har blomstret opp i to band og synger i restauranter.
Jeg har blitt med forskjellige fibromyalgi samfunn på nettet, og fant ut at ja, det er ikke uvanlig å bli diagnostisert unge med denne sykdommen. Dens en lettelse, ærlig. Jeg har nå en stikkontakt for å lufte frustrasjoner jeg ikke tør til mine venner og familie.
På grunn av din alder, de fleste leger, vil studenter og familie rabatt det faktum at du er syk. Mine foreldre har fått flinke til å se tegnene på når jeg er virkelig ut av det. Men det er spesielt vanskelig når du blir spurt om hvordan du føler deg, og du svarer ærlig, bare for å ha et forundret ansikt ser tilbake på deg og ytre, "men du ser flott ut!". Eller enda bedre, de prøver å være nyttig ved å tilby ulike "løsninger" eller synspunkter, som er generelt i retning av: «Du vet, kanskje legene hadde rett og