En av de mer betydelige handlinger som definerer Clinton-administrasjonen er dannelsen av NAFTA (NAFTA), undertegnet i loven i 1993. dateres så langt tilbake som i 1984 med President Reagan visjon om en nordamerikansk felles marked, ble NAFTA håndheves med det formål å hjelpe økning Nord-Amerika autoritet og konkurranseevne i den globale handelen. Mens noen vil hevde at langsiktige resultatene av denne avtalen mellom USA, Canada og Mexico har vist seg gunstig, har NAFTA brakt om en rekke utfordringer i tillegg til fordelene.
Med NAFTA, ble handelen mellom de tre nordamerikanske landene forventes å øke, mens handelskostnader redusert. Siden sin søknad, handel faktisk eksplodert fra et årlig gjennomsnitt på $ 3 milliarder til nesten $ 2 billion i produkter og arbeidskraft. Canada og Mexico i særdeleshet hatt nytte av økt eksport til USA, mens amerikanske bønder så en betydelig vekst i eksport av landbruksprodukter til sine naboer. Fraværet av tariffer igjen har bidratt til å redusere produksjonskostnader, slik at for NAFTA å skape et stort område for frihandel.
Andre fordeler med dette nesten 20-årige avtalen inkluderer: Vekst i utenlandske investeringer. Canada og Mexico har fått en økning i utenlandske direkte investeringer, eller FDI, totalt i hundrevis av milliarder. Omvendt har tallene økt for FDI til USA fra hennes naboer. Redusert avhengighet av Midt-Østen for olje. Fraværet av tariffer mellom NAFTA nasjoner tillater USA å importere olje fra Mexico og Canada, og dermed redusere behovet for å handle med andre land som stiller høyere kostnader. Veksten i servicehandel.
Med handelshindringer fjernes, kan de NAFTA nasjoner lett tilby hverandre tjenester i helsevesenet, økonomi, og diverse arbeidskraft. NAFTA har også forårsaket utfordringer for sine medlemmer, som hver har lidd en ulempe til en annen fordel: Tapte arbeidsplasser. NAFTA resulterte i en rekke selskaper flytter produksjonsanlegg i Mexico, der det er billigere å produsere varer. Naturligvis, dette forårsaket massearbeidsløshet i mange byer rundt om i USA. Omvendt, meksikanske landarbeidere fant det vanskelig å tjene med lave kostnader på mat eksporten, tvinger mange gårder å stenge.
Tvilsomme lønnspraksis. Mange hevder at selskaper som velger å forbli i USA brukes NAFTA å forhandle med de ansatte for å holde dem ute av fagforeninger truet av nedleggelse og flytting til Mexico. Tvunget til å velge mellom å jobbe og bli med i en fagforening, ville arbeiderne velge det tidligere på en pers
Påfyll