Til slutt, det er prinsipper på spill med hensyn til Bears klient partnere. Forventningen mellom bankene er at de vil handle innenfor rammen av verdipapirloven og andre lover. Bankene kan være selektiv i valg av samarbeidspartnere. En del av bjørn meltdown skjedde den 10. mars da en større bank (ikke navngitt i artikkelen) avviste Bears forespørsel om et kortsiktig lån på $ 2 milliarder dollar. Denne banken hadde all rett til å avvise bjørn. Det er ingen plikt på spill her.
Av politiske grunner, kan det ikke være lurt å slå av en forretningspartner som det, men banken hadde all rett til å gjøre det. Det føltes som bjørn hadde blitt for stor risiko, så det valgte å si opp-eller i det minste utsette-forholdet.
Nå som jeg har lagt ut de forpliktelser som bjørn har å relevante interessenter, kommer vi til 5. P i rammen: prioritet . Bjørn ledere, etter å ha undersøkt denne situasjonen burde ha prioritert de oppgaver de skylder. Jeg tror at de høyest prioriterte at Bear Stearns hadde i situasjonen var de av kundene. Bjørn kjøp av risikable verdipapirer ikke nødvendigvis skade klient partnere og ansatte skal ha vært klar over dette, til en viss grad. Bjørn aksjonærer skal ha vært klar over risikoen ved Bjørn balanse. Jeg føler at den største duty skal ha vært til kundene. Dette skiller seg med den tradisjonelle metoden for å "følge pengene" når man skal avgjøre plikt i en rektor /agentforhold. Mitt resonnement bak dette er at jeg tror at kunder, ansatte og investorer burde ha blitt informert nok til å beskytte seg. De bør alle vurdere risikoprofil Bears før han gikk i et forhold med banken og fortsette å overvåke etterpå. Men jeg føler ikke at en bankkunde bør ha plikt til stadig saumfarer dag-til-dag beslutninger tatt av hans /hennes bank eller investere institusjon. Dette er ikke å si at det ikke kan gjøres, eller at det ikke er en fornuftig idé. Jeg føler at dette er den type virksomhet hvor et rHvordan får lagt Å være vegetarianer