Det finnes selvsagt andre grupper også, slik som de av politikere, journalister, geistlige, pedagoger, forskere, som i andre land utgjør kremen av intelligentsiaen, men jeg kan ikke overvinne følelsen av at her den viktigste innsatsen til hver gruppe er å holde alle andre gruppe i en vanntett kammer, som passer til den status den etter forrige fremmed styre. Det er ikke bidrar til utvikling av bred, sympatisk forståelse, eller av generell bevissthet om sosiale og filosofiske develop¬ments i den store verden av i dag.
I vårt land er det kanskje bare gitt til dommerne i den overlegne Courts og advokatene som bistår dem, til å tenke og snakke og skrive med full frihet om de saker som faller innenfor deres ansvarsområde. Ingen arbeidsfelt i hele landet er utenfor domenet til dommerne med mindre det være noe begrenset lomme til armen av loven ennå ikke har funnet sin vei.
Utvalget av visjonen som dermed gitt for oss og den frihet som tilhører de dommere som en del av sin rustning (skal jeg si) og til advokater gjennom privilegium loven, gjør at begge parter å si nøyaktig hva de tenker og hva de føler på svært mange fag. I en verden som er bare altfor sakte utvinne fra de ekstreme begrensninger av andre verdenskrig, er at en velsignelse faktisk.
En forekomst av "HANGOVER" Fra andre verdenskrig Det kan overraske deg å bli minnet om andre verdenskrig og de restric¬tions som det pålagt innbyggerne i hvert enkelt land er involvert, mens på samme tid betydelige deler ble vervet, og disiplinert og con ¬veyed til fjerne teatre å engasjere seg i den dyktige kunsten å drepe andre lignende organiserte grupper av fiender, med trussel om å bli drept selv. På begge sider stikkord var blind lydighet mot ubestridte autoritet. Menn adlød bare i fare for å skade sikkerheten til hele landet.
Vi så en forekomst av bakrus fra denne perioden bare en uke siden, en heroisk overlevende av andre verdensk