Kjære herr s /Madam sin ..... Noen av oss har kanskje ikke de fancy ord for å uttrykke hva vi mener eller hvordan vi føler, men vi har meninger! Vi har meninger hver og hverdagslige i hva som skjer i dette landet. Og noe av det er veldig bra. Du tror vi mennesker trenger høyere skatter, når alt vi trenger er en jobb! Du tror vi mennesker trenger for å slå den ulovlige sin inn i lovlige og bindende borgere, når det er mange av oss er født her for å gjøre jobbene! Tror du .....
du egentlig ikke vet noe! Det finnes millioner av amerikanerens her ute i den vanlige verden, som ikke vet hvor kveldsmat kommer fra i kveld. Det finnes millioner av amerikanerens som bare fikk kastet ut av sine hjem, med ikke noe sted å gå i kveld.
Det finnes millioner av amerikanerens som bare knapt få ved på dagpenger er hver uke .... og de er den heldige ens. Det finnes millioner av amerikanerens hvis arbeidsledigheten løp ut, og fortsatt uten jobb. Først virket det å være baby-boomers som ble slått ut av arbeidsmarkedet ..... nå ser det ut til å være alle.
De forteller oss å gå tilbake til skolen, får re-opplæring i noe annet. Noen av oss ville elske noe bedre enn å gjøre akkurat det .... Men med hva? VI HAR INGEN JOBBER eller penger! Vi er ikke i stand til å ha råd til studielån eller stipend, de enten ikke betaler for hele skolegangen, eller er for dyrt.
For mange av oss, er skolegang den siste tingen på våre sinn. Det er noen her ute, i survival mode 24/7. Bare å komme gjennom en dag er vår jobb for nå.
Når det er tid for deg å gå til din hjemstater, du løpe og gjemme som skremte små gutter og jenter som kjører hjem til mamma og pappa. Du er redd for å snakke med oss, så kan du fortelle oss om å holde kjeft. Du var på våre teselskaper, vi kom til allmøter, men du ville ikke høre. Du fortalte oss til å sitte ned og hold kjeft! Neste gang du går hjem til respektive stater, inviterer vi deg til å komme ut blant oss, snakke med oss ... en mot en, og vil vise deg akkurat hvordan det egentlig er her ute.
Snakk oss hvor vi bor ....
i telt byer, i nedslitt hus, i butikken med maten vår stempel kort i hånden. Du snakker til oss om krigen, om utenrikspolitikk, om klimaendringer. Ja, vi er opptatt av disse tingene, men ikke så mye som vi er i ferd med hvor vi kommer til å leve, hva vi skal spise i morgen. Du sier vi er i en resesjon .... her ute, føles det som om depresjonen. Det er mange flere ting er at vi kunne røre på i dette brevet, men vi tror at