Noen ganger jeg lei av å skrive om klær. Ikke at det er en kjedelig tema, men fra et filosofisk perspektiv minst, er virksomheten aspektet av moten trivielt. Jeg er ikke fordømte artisteri av plagget produksjon; Jeg erkjenner oppfinnsomhet at å designe en vakker kjole eller en kjekk dress krever. Jeg setter pris på mote som et kunstverk like mye som maleri eller skulptur, ikke en betydningsløs forsøke. Springende på om shopping råd hele tiden, men utgjør neppe en stor metafysisk bidrag til samfunnet.
Det er gøy for en stund, og det bidrar til å holde magasiner og motehusene som kjører, men det er alt det hjelper.: Mote innsidere bankkontoer, ikke deres sjeler
Dessverre for meg og alle andre som ønsker mote å oppnå intellektuell status i befolkningens sinn, som produserer forbrukerorientert mote artikler beviser langt mer innbringende enn penning essays om mote fra et historisk og kulturelt perspektiv.
Tross alt, flere mennesker ønsker å lese om hvor de kan ulempe de nyeste trendene for billig enn de gjør om hva donning undertøy-inspirert street wear innebærer om utviklingen av vestlige holdninger til moral og seksualitet. Kort og konsis, må jeg spise så jeg gjør det jeg må gjøre. Skrive hva folk vil betale for å lese
Ring meg en sell-out. Jeg vet at jeg er det meste av tiden, men minst jeg prøver å sende ut en lik forholdet mellom irritabel mote tips til mer vitenskapelige mote stykker.
Hvis jeg bare skrev om shopping, så jeg sannsynligvis ville ha droppet mote skriftlig helt lenge siden. Det er balansen av dritt til gull som klarer å mate meg likevel bringe meg nærmere for å oppnå en av mine oppdrag i livet: å overbevise flere folk at mote er ikke alle frou-frou. (En ganske kvalitativ oppgave, ja, men et oppdrag likevel). Det kan være frou-frou, akkurat som sommer filmer i filmverdenen eller dime store romaner i den litterære verden, men det betyr ikke at det hele er.
Hvem disse dager vil hevde at filmskaping og romanen skriver er ikke kunstformer? Utgangspunktet både filmer og romaner fått mye negativ kritikk, fordømt som vulgær underholdning snarere enn mesterverk, når de først kom ut, men nå er de etablerte fagfelt ved høyskoler og universiteter over hele verden. Så hvorfor er det at allmennheten fortsatt holder mote, som har eksistert mye lenger enn filmer og romaner, som fluffy?
Kanskje du ikke tror at uttalelsen --- at publikum anser mote fluffy.
Kanskje du tror at jeg overdriver når jeg sier at mote har ikk