Mange som har vokst opp i det britiske systemet for utdanning trolig fortsatt lider mareritt om konjugerende franske verb. For mange amerikanere det samme kan vel sies om spansk grammatikk, og nå som jeg er på emnet, kan noen fortelle meg hvilke språk australske skolebarn har hamret inn i dem?
Og det var ikke bare den regler for grammatikk som utgjøres problemer.
Husker du den svært usannsynlige setninger vi måtte oversette for å bevise at vi hadde mestret (eller ikke) noen vanskelige innfall av språket? Den som holder seg med meg er "Jeg kan se en fugl sitter i pæretreet utenfor sykehuset vinduet". At man alltid hørtes latterlig utenfor mål til den dagen min sønn ble født på et sykehus i Paris, og da jeg kikket ut av vinduet hva gjorde jeg se, men en fugl sitter i et pæretre. Merkelig hvordan ting kommer tilbake å bite deg på rumpa.
Men jeg komme bort fra emnet, men jeg synes det er rart at på tross av (kanskje på grunn av) de onde, cane-wielding franske mestere, mange av oss gikk på å score godt på fransk O nivå (GCSE til de av flere anbuds år); færre av oss gikk på å studere fransk på A-nivå, men selv etter mange års forsømmelse og stillstand grunnleggende er fortsatt der inne et sted, men hvordan kan vi få tilgang til dem?
Kan jeg foreslå en metode jeg tror du? ll finner kan fungere, og det ikke innebærer en natt klasser: bare plukke opp en god, kort roman, hoppe i, og lese. Enkelt.
Men les hva du spør?
Trenger
Vel ikke starte med Proust, det er sikkert. Han vet ikke halvparten gå tur, skrive setninger som går på for tre og en halv sider, og når du til slutt kommer til full stopp du innser at ingenting har faktisk skjedd. Men det er to andre typer roman som foreslår seg selv som gode verktøy for gjenoppvåkning av språket som er levert og plassert i en mappe, passord som du har glemt.
Først kan du prøve noen detektiv romaner av hardkokte variasjon, så mørke som du kan tåle.
Det flotte med slikt materiale er at språket er enkelt, direkte og konkret med svært lite tunge meandrerende. Vokabular og setningsstruktur er ukomplisert og tempoet er raskt, flytte handlingen sammen raskt, slik at du ikke mister interessen - eller tomten. Og disse romanene har en tendens til å være kort. Prøv JP Manchete "La Posisjon du tireur Couche" eller "Le petit bleu de la Côte Ouest". Du kan få dem fra Mr Amazon.
Men hardkokte detektivromaner, "romans policiers" for å være presis, er ikke alle ens smak.
Noe