"Hun må være minst fem hundre fot i lengde. Selv for en blåhval, det er veldig sjeldne. " Akkurat da begynte Nimba å synge ut, som hvaler gjør. Det var en vakker høy pitched lyd. Kanskje ble hun ringer til hennes følgesvenner. Eddie var enda mindre enn Nimba sin øyeeplet, men en eller annen måte, var han ikke redd. Vannet var blå grønt som lyset fra solen opplyst himmelen over, reflekteres i den. Hvordan kunne bare se på da Nimba gled sammen og bestemte seg for å spørre henne. "Nimba, der tar meg?" Som svar, hun momentant stoppet for å tillate ham å ta tak i hennes høyre flipper og deretter fortsatte frem trau åpent vann. Eddie realisert på theat øyeblikk at han faktisk kunne snakke og puste her nede og det var en enkel grunn til dette. Han hadde vokst et sett med gjellene på hver side av halsen som hans magiske følgesvenn hadde gitt ham, slik at hun kunne vise ham henne verden. Nimba bevegelser var så mild og beroligende som hun gled gjennom vannet som Eddie øyne begynte å falle sammen og tett inntil han drev i dyp søvn. Det var unektelig den beste søvnen han hadde inne hatt. Men da han våknet, e føltes veldig kaldt og så sel og pingviner svømme rundt. Det var da han skjønte de må ha reist hit til Arctic Sea. Det w nesten som om hun lette etter andre, akkurat som henne selv. Nok en gang, begynte hun å synge. Og denne gangen er det ble et svar. Nimba var så overveldet av glede, at hun sprang opp fra ut av vannet og i luften. I det øyeblikket, Eddie hadde nok tid til å få et glimt av der akkurat han var. "Ja, dette er definitivt Arktis." De var midt i snøen caps så langt som det blotte øyet kunne se, og i det fjerne, han selv observert isbjørn på farten. Det var som om Nimba fortalte ham at, etter "Se, Eddie. Det er der Jeg levende. Dette er min verden. Vennligst respektere og bevare ii. " Og da Eddie innsett dette, det var en plutselig glød av visdom på ansikteMorsomme ideer for barna å gjøre For Valentine & amp; # 039; s Day Gifts