Oppvekst jeg hatet hele straffen prosessen selv om jeg visste at jeg var galt i å gjøre noe jeg ikke var anta å gjøre. Alt for ofte vil jeg si at jeg aldri ville straffe barna mine på samme måte som jeg ble straffet (dvs. jording, spanking). Dens morsomt nå som jeg tenker på det at selv om jeg var fast bestemt på ikke å gjøre det samme med mine barn jeg falt til de samme tingene jeg hatet som barn. Mange foreldre og sosialarbeidere ser av tidsavbrudd, eller refleksjon tid som sin ofte kalles.
Tilsynelatende har de ikke innser at det som fungerer for noen barn ikke alltid fungerer for andre. Jeg hater tanken på juling barna mine så mye at jeg bare bruker det som en siste utvei. De fleste uenig si at spanking et barn vil lære dem at det er greit å treffe eller være voldelig. Jeg, derimot, er uenig i at sediment. Jeg fikk min del av spankings som barn, og ikke en gang gjorde det gjøre meg til å tenke at utagering eller treffer var i orden.
Jeg lærte gjennom disse spankings som jeg ble eldre at de har lært meg å gjøre som jeg ble fortalt, eller det vil bli konsekvenser som jeg ikke ønsker. Bruker jeg spankings som eneste straff for mine barn? Nei, jeg prøver de tidsavbrudd. Noen ganger de arbeid og noen ganger gjør de ikke. Datteren min kom så inn i tidsavbrudd at når hun misbehaved hun ville sette seg selv i timeout, og derfor ble ineffektive med henne som straff.
Jeg har fått beskjed om å ta leker borte, men i denne dag og alder med alle lekene barna får ta leker borte er ikke så effektiv som jeg ønsker at det skal være
Min løsning:. Bruk spankings som en siste utvei bare når jeg kjører gjennom min liste over straffene, og de er ikke effektive. Selv om jeg stadig høre fra en gutt til den andre: "Det er ikke rettferdig" når ett barn blir straffet annerledes jeg fortsatt holde med de samme tingene. Jeg lærte av mine barn og deres forskjellige personligheter at selv om en timeout kan fungere for en av dem er det ikke alltid fungerer med de andre.
På randen av å gi opp og ikke vite hva annet å gjøre, jeg endelig skjønte at jeg skal bruke til min fordel de tingene de misliker å gjøre mest. For min preteen har jeg kommet til å bruke husarbeid som straff mens med min 7 år gamle sønn jeg tar hans elektronikk fra ham siden gjør husarbeid er noe han liker. De fleste vil hevde at det ikke er rettferdig at disse straffene er så forskjellige, men de fleste foreldre vil også vite at ikke alle barn er det samme når det kommer til noe i foreldrerollen verden.