Sammenligning sedvanerett og sivilrettslige tradisjoner i juridisk systems

jellig fra i sedvanerett hvor en ny kode ikke opphever de som kom før det, men snarere forsterker og forbedrer den. Hvor i sedvanerett, er loven knyttet til tilpasset og dermed finnes av faktum, i sivilrett, eksisterer loven fordi den myndighet som regjeringen har bestemt det slik (Reichel, 1999, 90-93).

betegnelser på vanlig og sivilrett er kunstige konvensjoner i motsetning til naturlige divisjoner. De er et middel til å skille og sammenligne de ulike systemene ved å gruppere sammen fellestrekk og kontrastere dem til andre.

I ethvert rettssystem, det er å hovedkomponenter; materiell rett og prosessrett. Materiell rett, som gjelder rettssystemet, dikterer hva som utgjør en forbrytelse. Som tidligere utforsket, er den felles lov grunnlaget for denne betegnelsen skikken mens sivilrett ene er en skriftlig kode (Reichel, 1999, 109).

prosessrett omhandler måte eller metode der de materielle loven administreres. I sedvanerett, prinsippet om stare decisis binder prosessen til grunnsetning i skikk. Dommere er ment å gjøre sine beslutninger basert på hvordan de vedtak er gjort i det siste.

For å balansere skikk med egenkapital, forholder sedvanerett tradisjonen ved prinsippet om particularization i prosessrett. Particularization gjør at en dommer fleksibilitet til å skille en konkret sak av sine spesielle fakta fra de tidligere saker som ligner på det. På en slik måte, frigjør dommeren selv å avgjøre et spørsmål basert på rettferdighet i motsetning til strengt basert på sedvane. Dette gjør det mulig for en dommer å unngå å bli tvunget til å komme til en urettferdig konklusjon på et spørsmål, slik som å bevare ukrenkelighet skikk (Reichel, 1999, 117).

Under sivilrett tradisjon, en dommer er ment å være i stand til å fange opp fra loven riktig avgjørelse gjennom logiske slutninger. Dersom dette ikke er mulig, teoretisk sett, er det feil av dommeren for ikke å forstå loven riktig av den lovgivende forsamling for ikke å gi dommeren med et tilstrekkelig rettslig kode. I sannhet, kan den sivilrettslige dommer ikke alltid finne en spesifikk lov som adresserer de spesielle forhold i saken. Dette er å forvente ettersom lovgiver ikke kan forventes å forutse alle mulige scenario.

Selv om det er hensikten med sivilrettslige tradisjon å nekte dommere noen mulighet til å "gjøre loven," hva som skjer i praksis er at en dommer tar mest gjeldende vedtekter og deretter demonstrerer skriftlig hvordan han logisk gikk fra det lov til fakta i den enkelte sak,