Kommunismen hvordan det var ment å være

kommunismen og dets Attraksjon, meritter, og Mangler

De innledende ordene til innledningen av Karl Marx og Friedreichs Engles 'kommunistiske manifest, utgitt første gang i 1848, hevder: "Et spøkelse hjemsøker Europa - spøkelset av kommunismen, "(kommunistiske manifest, Engles, 1), låsing kommunismen som en slags siste filosofisk oppfinnelse. Mantraet av dette nye, revolusjonerende organiseringen av økonomien og samfunnet som helhet ville være, i Marx 'egne ord: "... Fra enhver etter evne, til enhver etter hans behov," (Kritikk av Gotha-programmet, Marx).

Imidlertid er begrepet kommunisme bare en organisasjon og navngiving av en tidløs følelse; en vag idé om hvordan ting bør være som hadde vært flyter gjennom menneskehetens kollektive hodet enda 18 århundrer før utgivelsen av Manifestet: En perfekt altruistisk samfunn med hver mann som opptrer på vegne av alle andre. Bibelen selv fastsetter denne forestillingen i Lukas 'Apostlenes gjerninger: "...

Heller ikke var det noen blant dem som manglet: for så mange som eide akrer eller hus, solgte dem og brakte prisene på de tingene som ble solgt, og la dem ned for apostlenes føtter og distribusjon ble gjort hver mann efter som han hadde behov for, "(Apg 4: 34-35). Det er denne ideen om gjensidig altruisme og likeverd mellom medlemmer av et samfunn skapt kommunismen, tiltrekker slike som Lenin, Mao Tse-Tung, og Ho Chi Minh til det. Imidlertid er gjennomføringen av kommunismen en vanskelig og kompleks oppgave. Kommunisme er en meget kraftig og attraktiv idé som er svært vanskelig i sin søknad.

kommunismen tiltrekning ligger i sin fornuft og menneskelighet. Kapitalismen mens effektiv på å produsere høy kvalitet varer og tjenester effektivt, er umenneskelig som det deler menneskeheten inn i klasser: de få som kontrollerer produksjonsmidlene, og de mange som ikke gjør det. Kapital beveger kontinuerlig fra bunnen av denne sosiale stigen til toppen, berikende de få som kontrollerer hjelp av produksjoner utover deres behov og redusere resten til lønnsslaveriet som i økende grad gjør oppfylle grunnleggende behov vanskeligere.

Det er et system som oppmuntrer gjerrighet, redusere mennesker til tannhjul i den industrielle maskinen. Det strider mot all logikk og samfølelse at ressursene bør så konsentrert på en slik måte at et lite mindretall kan leve overdådig mens de aller fleste sliter med å dekke sine grunnleggende behov. Hvorfor la folk i fattigdom når det er lett nok ressurser til å gå rundt? For