Offentlig politikk har alltid vært en slagmark; den mest kompliserte slagmark hvor de mest slitsomme kamper har blitt utkjempet. Det er ingen klare vinnere eller er det klare tapere i denne krigen, og mang en person har blitt skadet mens i deltakelse. Aldri har dette blod-sport blitt forfulgt av politiske eliter mer voldsomt enn i jakten på John Q. Public, og selv om det er en nytteløse direkte forbundet med krig generelt, er jakten på denne mannens støtte spesielt umulig.
< p> Vår mest pålitelige kilden til måling (når du snakker i forhold til opinionen) poller, men vi får bare en viss mengde av nøyaktighet med dette, og det er svært begrenset. Stikkprøvekontroll når polling kan gjøres feil, spørsmålet kan være ledende, og resultatene kan bli tuklet med! For ikke å nevne at selv når en avstemning er riktig administrert, vil det alltid være en grad av prøvetaking feil. Som vist i boken, kan man spørre seg i hovedsak det samme spørsmålet til samme "offentlig" og motta helt motstridende resultater basert på hva feilen man kan kalle det.
Med alle disse faktorene stablet mot vår mest nøyaktige form for måling da hva håp er det for alle å vite hva publikum virkelig ønsker Ved siden av vår offentlig politikk krig er en kulturkrig?: progressive, populister, ortodokse, og de tusenvis av andre ulike kulturer i Amerikansk kamp mot hverandre på daglig basis i forsøk på å få politisk innflytelse over hverandre. Hvordan kan man muligens gjøre en mening av alle disse avvikene? Det er umulig. Selv kjønnsforskjellene, en relativt liten forskjell i type mennesker skaper en tilsynelatende uoverstigelig mengde forskjell når om opinionen måling: en mann og en kvinne prioriteringer skiller seg på en politisk skala med så mye som 13%! Det er helt klart ingen måte at man kan integrere de ulike kulturer i en flertalls mening. Til slutt, hvordan kan man forvente å ha en mening om noe som har noen verdi for den personen? Vietnam og Watergate i tillegg til de mange andre politiske skandaler av de siste 50 årene har ført til en stor reduksjon i effekt som en helhet og en økning i den politiske ambivalens. Det er nå flere moderate og misfornøyde velgere enn noen annen gang i historien. Folk i Amerika er ikke engang klar over sin egen klasse i samfunnet! (Mye mindre hvordan de ønsker å stemme på en gitt sak). Ja amerikanerne er veldig politisk aktiv, men de er ikke så aktiv som en republikk krever av og som sådan, de ignorerer sin borger bare si nei Politisk Deltakelse